Det er ingen heksejakt. Det handler om tillit.

I Vårt Land 23.04.24 kan vi lese at Livar Veggeland og Tore Vågen slår ring om Espen Ottosen. Vågen omtaler den offentlige kritikken av Ottosen som «heksejakt» og knebling av debatten. Vågen konstaterer nøkternt at timingen til Ottosen kanskje ikke var den beste, men gir likevel Ottosen full støtte og tillit, og vender kritikken tilbake mot kritikerne. Særlig kritisk er han mot Hans Aage Gravaas som har kalt Ottosens sak i Misjonssambandets for organisasjonens «Kjerkol-sak» og mener Ottosen må gå fra sin stilling.

---

Dette er saken

• Misjonssambandet har, i likhet med flere andre misjonsorganisasjoner, over flere tiår benyttet seg av internatordninger for misjonærbarn. Barna bodde altså adskilt fra foreldrene sine i utlandet. I ettertid har flere av dem fortalt om traumer, og i verste fall krenkelser og overgrep.
• Espen Ottosen publiserte et innlegg med kritikk av Øystein Stenes podkast Misjonærbarna.
• Innlegget ble senere avpublisert. Ottosen viste til at generalsekretær Gunnar Bråthen ba han om å fjerne innlegget.
• Generalsekretæren har varslet interne runder i organisasjonen i etterkant og saken skal også tas opp i Misjonssambandets hovedstyre. Hovedstyret har møte 25. og 26. april.

---

Til Ottosens forsvar vil jeg først si at han ikke selv har bedt om få offerrollen. Den er det Veggeland som gir ham. Dette tjener ikke Veggeland til ære, og ikke Ottosen til gagn. Ottosen er verken offer eller utsatt for noen heksejakt. Ottosen har fått kritikk for en offentlig handling på NLMs plattform, Utsyn. En sak som er godt dokumentert av Vårt Land 22.04.24.

Hvor er lederskapet?

Jeg er en av de som har kritisert Ottosen skarpt i avisen Dagen (18.04.24 og 23.04.24) og i sosiale medier, samt utfordret hovedstyrets formann, Knut Espeland til å vise lederskap i avisen Vårt Land (18.04.24). Min kritikk har pekt på et gjentakende mønster i Ottosens handlemåter og ledelsens mangel på å rydde opp og kommunisere en edruelig problemforståelse, vise erkjennelse og peke ut veien videre.

Ottosens handling i Utsyn er et uttrykk for et dypereliggende problem

Til generalsekretær Gunnar Bråthens forsvar, er dette virkelig noe han nå forbilledlig forsøker på, men motkreftene som Ottosen byr ham i dette arbeidet er forstummende. I denne prosessen har jeg påkalt hovedstyrets formann, Knut Espeland, og hans ansvar for å vise lederskap og handlekraft. Mandag 15. april kunne ikke generalsekretæren si om han lenger hadde tillit til Ottosen, og siden har det vært taust.

Medmenneskelighet

Grunnen til at jeg skriver denne teksten er at Ottosens handling i Utsyn er et uttrykk for et dypereliggende problem. Det handler ikke om knebling av ytringsfrihet når stykket avpubliseres og kritikken hagler. Det handler ganske enkelt om mennesker, og i dette tilfellet om én person, personen som er berørt av rettsaken i 2013.

Gunnar Bråthen har nå muligheten til å starte sin gjerning med blanke ark

Slik jeg ser det, er artikkelen i Utsyn et uttrykk for en grunnleggende mangel på sensitivitet og medmenneskelighet. Ottosens behov for «å få rett» overfor Øystein Stene gjorde han blind for å ta menneskelige hensyn. Livet er ikke en debatt som skal vinnes. Det er en lekse kommunikasjonslederen, som sitter i maktposisjon, bør lære seg. I hans funksjon og rolle er det ekstra viktig å ha folk med gode sosiale antenner og som kan se det store bildet av menneskelige behov og hensyn.

Fortjener all kritikk

Ottosens overtramp i Utsyn er i mine øyne et så grunnleggende brudd på medmenneskelighet og dømmekraft at det alene fortjener all den offentlige kritikken det kan få. Men når det gjelder konsekvenser, er det mønsteret generalsekretæren og hovedstyret må ta stilling til. Og spørsmålet må koke ned til om Misjonssambandet kan gjenreise tilliten hos alle dem der den er brutt, uten å ta et oppriktig selvoppgjør. Det koster, men den timen er kommet for hovedstyret og generalsekretæren å ta. Det er nødvendig for at helbredelse skal skje hos så mange som nå ligger igjen hardt skadet av Misjonssambandets behandling av enkeltindivider.

Gunnar Bråthen har nå muligheten til å starte sin gjerning med blanke ark, over helgen vil det stå tillit eller mistillit på det arket. La det bli tillit til at Misjonssambandet kan gjøre det rette.