Espen Ottosen (VL 18.10) anklager biskop Veiteberg for at det hun sier om ekteskap og samliv er et angrep på Bibelen. Når Veiteberg understreker at all bibeltolkning vil være preget av «den forståinga vi til ei kvar tid har av menneskeverd og samkvem menneske imellom» hevder Ottosen at «det blir ikke Bibelen, men samtiden som avgjør hva kirken skal si og forkynne».
Må leses i egen samtid
Denne motsetningen mellom Bibelen og samtiden er et lettvint retorisk poeng. For vi må alltid lese Bibelen – som er mer enn 2000 år gammel – i vår egen samtid. Dette har kirken alltid gjort, også når det gjelder ekteskap og samliv. Siden samlivsformer og etikk var i forandring (likekjønnet ekteskap, samboerskap), fant Bispemøtet i 2009 det nødvendig å gjennomtenke kirkens forståelse av ekteskapet i en ny situasjon. De oppnevnte derfor et tungt kirkelig og teologisk utvalg som i 2013 leverte utredningen «Sammen. Samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv». Det var denne utredningen som førte fram til vedtaket på Kirkemøtet om likekjønnet vigsel i 2016. I utvalget var det uenighet om dette.
Motsetningen mellom Bibelen og samtiden er et lettvint retorisk poeng. For vi må alltid lese Bibelen – som er mer enn 2000 år gammel – i vår egen samtid
Men det var enighet om hvordan vi i kirken kan tenke om ekteskap og samliv. Da er Bibelen ikke den eneste kilden. Troen på Gud som skaper innebærer at de allmenne erfaringene i den skapte verden må være med: «Det som kristendommen sier om samliv og ekteskap må derfor ikke bare prøves på grunnlaget for den kristne tro, men også på allmennmenneskelig livserfaring.» Og utvalget sier at «Dette er ikke en form for kompromiss, det er tvert imot en konsekvens av den kristne tro på Gud som Skaperen. Det er kristentroen selv som krever en slik forankring i det allmenne.» Så vidt jeg kan se, er det nettopp dette Veiteberg har understreket.
[ Enneagrammet: – Det er visdom, og det kan man ikke forske på ]
Må samsvare med kristen tro
Men hvilken rolle spiller da Bibelen? Ottosen hevder at konsekvensen av Veitebergs tolkning er at «god bibeltolkning kan være det samme som å forkynne at teksten oppleves som skadelig og forkastelig vår tid.». Dette mener jeg er en helt urimelig tolkning.
Også her følger Veiteberg opp tankegangen til «Sammen»-utredningen. Den sier at for at Bibelen skal være et grunnlag for vår tro, må vi bruke den på en måte som samsvarer med kristen tro. Her stiller den opp tre kriterier: For det første må den leses som historiske skrifter: «Når vi anlegger et historisk perspektiv i vår omgang med Bibelen, må vi se i øynene at det er mangt og meget i det bibelske materialet som gjenspeiler en tid som ikke er vår og gir uttrykk for oppfatninger som vi ikke kan forsvare som god kristendom i dag.» Dette gjelder også former for ekteskap og samliv – og utredningen bruker de samme eksemplene om David og Salomos mange hustruer som Veiteberg gir på forhold som ikke er akseptable for oss.
For det andre må Bibelen leses som evangelium. Når Luther kritiserte skrifter i Bibelen som ikke forkynte evangeliet, satte han opp som målestokk: «Det som driver til Kristus.» Og for det tredje, når kirken skal anvende Bibelen på ekteskap og samliv i dag, må den alltid ha nestekjærligheten for øye.
Ottosen gir et helt forvrengt bilde av det Veiteberg sier, og tar henne åpenbart ikke i beste mening
Ottosen forvrenger
Begge disse elementene står sentralt i Veitebergs innlegg, for å begrunne at vi som er for likekjønnet ekteskap tar Bibelen på alvor. Hun argumenterer med Luther-ordet som målestokk på evangeliet. Og hun løfter fram hvordan Jesus selv som bibelfortolker forteller hva evangeliet er. Eksemplet er Jesu programtale at han er sendt for å forkynne godt budskap for fattige, osv. (Jes 61,: Luk 4: 17-19)
Jeg mener altså at Ottosen gir et helt forvrengt bilde av det Veiteberg sier, og tar henne åpenbart ikke i beste mening. Jeg anbefaler alle å lese utredningen «Sammen». Da vil de se at Veiteberg gir uttrykk for den samme måten å tenke Bibel, ekteskap og samliv på som flertallet av biskopene og Kirkemøtet.
Som konklusjon på kapitlet om Bibel og bibeltolkning sier utvalget: «Under denne synsvinkelen er det sider ved de ekteskapsordningene vi finner i Bibelen som vi ikke kan overta fordi dette strider mot grunnprinsippene i den nytestamentlige etikken, slik de kommer til uttrykk i det kristne kjærlighetsbegrep.» Hvis Ottosen er uenig i dette, er det flere enn biskop Veiteberg han må kritisere.
[ Kalles «moderne kristen mystiker». – Lar meg ikke påvirke av at folk dømmer ]