– Det er visdom, og det kan man ikke forske på

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I kjelleren til Greverud kirke fylles stolene opp av rundt 50 hovedsakelig godt voksne kvinner – og tre-fire menn.

– Ja, hvor er mennene? Det kan man virkelig lure på, sier Eli Bergsjø Aas, som har satt seg sammen med ektemannen bakerst i lokalet.

– Slik er det alle steder. På kino, konsert og alt mulig. Menn blir rett og slett litt mindre nysgjerrige og åpne for å ta imot, sier Aas, og forteller at hun er på plass rett og slett for å «bli en bedre utgave».

Ektemannen Ole forteller at han først og fremst er nysgjerrig.

– Og det er et godt utgangspunkt, bekrefter kona.

Vi er på den første av fire kurskvelder om Enneagrammet – et personlighets- og utviklingsverktøy som har bredt om seg i kristne kretser de seneste årene.

Enneagrammet

Selskapslek og eksistensielt verktøy

Det har gått ti år siden kursholder Nina Sjøvoll, som den gang var direktør på et psykiatrisk senter, hoppet av det berømte hamsterhjulet for å starte som kursholder og veileder i Enneagrammet. Men det var først da hun begynte å lage podkast under koronaen at hun opplevde at interessen eksploderte.

Nå har hun tatt plass fremst i rommet, mellom en Powerpoint-presentasjon og en stabel barnestoler fra Ikea, foran frammøtte som har betalt 400 kroner hver for å være med på fire kurskvelder.

Enneagrammet gir folk et tall mellom én og ni, basert på deres personlighetstype og handlingsmønstre (se faktaboks). Sjøvoll forteller at det er ulike måter å tilnærme seg det.

– Den ene er som en personlighetsmodell hvor man snakker om de forskjellige typene fra en til ni, som en selskapslek som gir litt selvinnsikt, men ikke sier noe om hvordan du kan gå videre i din egen modning.

Den andre er det Sjøvoll kaller den åndelige eller eksistensielle tilnærmingen:

– For de som er troende er det en måte å gå innover i det psykologene kaller vår essens, og nedover i Guds unike skaperverk i oss. For ikke-troende er det mye det samme, men da kaller vi det heller et eksistensielt verktøy.

Sjøvoll trekker pusten.

– Jeg dør sakte ... når det snakkes om Enneagrammet på dette «Sånn er du»-planet. Da blir jeg helt sånn ... wæh!

En stille latter brer seg i forsamlingen.

– Jeg er jo treer og klarer fint å forholde meg til det på begge måter. Men kallet mitt, det er i den åndelige delen.

---

Enneagrammet

  • Modell som består av ni personlighetstyper, og tre forskjellige «intelligenser», og som plasserer disse i relasjon til hverandre i en sirkel.
  • Ordet kommer fra gresk, hvor «ennea» betyr ni.
  • Enneagram-sirkelens opprinnelse er ukjent, men ble først brukt som personlighetsmodell på 1970-tallet. Modellen kom først til Norge på 90-tallet.

---

Enneagrammet

Tre intelligenser

Ifølge Enneagrammet kan mennesker deles inn i tre grupper: De som styres mest av fornuften, de som lytter mest til følelsene sine og de som kjenner i kroppen hva som er riktig eller galt. I prosessen med å bli et voksent og funksjonelt menneske, lærer man seg til å lytte mest til én av disse tre, for eksempel fornuften, og la én av de andre, for eksempel følelsene, trå støttende til dersom fornuften ikke klarer å ta en avgjørelse alene.

Den intelligensen som da er igjen, som i dette eksempelet er den kroppslige intelligensen, blir derimot liggende og dure i underbevisstheten. Mesteparten av tiden er det ikke noe problem. Men i pressede situasjoner, hvor mennesket trenger å bruke hele seg, da strekker det ikke til med to-tredeler.

Tanken er at de som har lært å lytte også til den siste tredelen i seg, blir bedre rustet til å takle konflikter, stress og uro. Siden denne såkalte «blinde intelligensen» er så frakoblet resten av bevisstheten, er det også denne som snakker mest sant om oss, skriver Sjøvoll i et hefte.

Veien til å forstå hvordan kontakten med «den blinde intelligensen» kan gjenopprettes, går gjennom å finne ut hvilken av Enneagrammets ni personlighetstyper som best beskriver handlingsmønstrene man har en tendens til å gjenta, ifølge modellen.

Poenget er altså å sette seg selv i bås, og forstå hvordan man er. Og når man ser det, kan man gjøre noe med det – hvis man ønsker.

Jeg er jo treer og klarer fint å forholde meg til det på begge måter. Men kallet mitt, det er i den åndelige delen

—  Nina Sjøvoll

Tretti år i Norge

Enneagrammet dukket først opp i norsk presse da Vårt Land i begynnelsen av 1990 intervjuet den amerikanske presten Richard Rohr, noen måneder før hans samarbeidspartner Andreas Ebert presenterte modellen på det kristne stevnet Korsvei.

I april 1992 har så Vårt Land en fyldig reportasje fra lanseringsseminaret til den norske versjonen av Rohr og Eberts bok Sjelens ni ansikter på Lovisenbergsenteret i Oslo.

.

Andreas Ebert fortalte da at man ikke vet om Enneagrammet har kristen eller annen religiøs opprinnelse, men at det ofte blir antydet at det har røtter som strekker seg mer enn 2.000 år tilbake i tid.

– Ofte blir det antydet at det ble videreutviklet av sufiene i slutten av middelalderen, men det er ikke bevist, sa Ebert den gangen.

Allerede ved Powerpoint-presentasjonens første plansje, som viser Enneagram-symbolet (som, om vi skal være helt ærlig, ser nokså okkult ut), understreker Nina Sjøvoll at dette er ikke vitenskap. Det er visdom.

Og dermed er forventninger om kliniske studier og fagfellevurderte artikler borte. Igjen står et enkelt spørsmål: Opplever du at dette fungerer for deg?

En kvinne med et stort svart sjal over skuldrene ber Sjøvoll utdype. Det er en utfordring Sjøvoll har fått før.

– Hvis man prøver å forske på dette, stopper det fort opp. Enneagrammet er visdom og det kan man ikke forske på. Men det er et legitimt, moderne spørsmål: Hva er egentlig forskjellen og hva innebærer det? Men det kan du bare finne svar på ved å gå inn i deg selv. Da kan du se det.

Enneagrammet

Ikke på Alternativmessa

Når Nina Sjøvoll ikke holder kurs, bruker hun det meste av tiden på individuell veiledning på kontoret sitt i Oslo sentrum – med hvite vegger, parkett og et persisk teppe på gulvet.

– Det er et verktøy for modning og for å få tak i det unike i oss selv, sier Nina Sjøvoll, når Vårt Land treffer henne på kontoret.

– I livets første halvdel må vi bli kjent med oss selv og tilpasse oss verden. Så kommer vi til et punkt hvor vi er ferdig tilpasset, men ofte også nokså lei av oss selv. Da kommer Enneagrammet inn som et nyttig verktøy.

– Ville du kunne snakket om Enneagrammet på Alternativmessa?

– Jeg vil heller tenke at Ennegrammet er løsningen på ganske mye av den letingen som er der. Men det å komme inn der på linje med andre ting, det ville nok vært like lite passende som å snakke om Enneagrammet på en forskningskonferanse. Enneagrammet favner bredere og går dypere inn i det å være menneske, det fyller sin egen boks.

Enneagrammet

– I hvilke kretser opplever du at dette slår mest an?

– Hittil har det vært mest i kristne kretser. Det handler litt om at det er de som tror på Gud som også forholder seg mest til den åndelige dimensjonen av seg selv. For eksempel er femmerne, sekserne og sjuerne mye styrt av frykt, og det står jo mange steder i Bibelen at man ikke skal frykte. Og det å tørre å forholde seg til ubehaget, og se på skyggesiden av seg selv og tørre å utfordre den, det er noe troende stadig inviteres til å gjøre.

Fellen man kan gå i, mener Sjøvoll, er å henge seg opp i tallene og modellen. På 90-tallet ble Enneagrammet mye brukt på denne måten, mener hun. Det handlet mye om å finne absolutte svar og sette folk i bås.

– Et slikt diagram kan være fascinerende, og du kan bruke resten av livet på å utforske det. Men det er ikke det som er meningen. Det som er meningen er at du skal gå inn i din egen modning, og glemme alt det andre. Da er det jo en del folk som faller fra.

Hvis man prøver å forske på dette, stopper det fort opp. Enneagrammet er visdom og det kan man ikke forske på

—  Nina Sjøvoll

En vei ut av rundkjøringen

Etter en times tid er det pause i Greverud kirke, med druer og sjokoladekjeks. På gresset utenfor står tre venninner. En mann på rulleski fyker forbi.

– Jeg kan ingenting om dette fra før. Det er hun som har peiling, sier Unni Nergård og peker på Rani Gamst Bergsjø.

Bergsjø har allerede vært på kurs før og har tatt en test og fått et tall. Da fant hun ut at hun er sekser, som også kalles skeptikeren eller realisten. Det har hun litt blandede følelser for.

Enneagrammet

– Mannen min ble hjelperen. Det synes jeg høres hyggeligere ut. Men så handler det om mye mer da, sier Bergsjø.

Bakerst i lokalet ser Honoratte Muhanzi over notatene hun har tatt.

– Jeg er i en fase i livet som kjennes som en rundkjøring, og jeg lurer litt på hvordan jeg skal komme ut: Skal jeg til høyre, rett frem eller til venstre?

Enneagrammet

Det som skjer i Greverud kirke markerer et positivt signal i Den norske kirke, mener hun.

– Jeg har gått i kirke hele livet, men jeg har ikke hørt så mye om selvutvikling og spiritualitet, sier hun og legger hånden på brystet.

– Det er mer om nåde og velsignelse, men lite om hvordan en kan vokse selv.

---

Personlighetsmønstrene i Enneagrammet

.
  1. Perfeksjonisten: En sterk indre kritiker, en tendens til å kritisere eller dømme andre, legger vekt på etisk og korrekt oppførsel, samt overholde regler og standarder. Enere er også tilbøyelig til å være perfeksjonistiske og idealistiske. Vektlegger den kroppslige intelligensen.
  2. Hjelperen: Kan være munter og glad. Føler ofte at de kjenner andres behov og vet hva som er bra for andre. Dette fokuset på andre kan skjule et indre som er mer usikker på seg selv. Lytter mest til følelsene sine.
  3. Utretteren: Fokusert på å nå sine mål, på fremgang og på å skape det «riktige» bilde av seg selv, slik at andre setter pris på dem. Kan være energiske og inspirerende, men kan også mangle kontakt med egne følelser. Lytter mest til følelsene sine.
  4. Individualisten: Tiltrekkes mot å føle seg spesiell eller unik, fokus på det ekte, søker etter den ideelle form for kjærlighet eller forhold. Kan fylles av et vemodig ønske om melankoli. Lytter mest til følelsene sine.
  5. Observatøren: Er ofte kunnskapsrike, følelsesmessig uavhengige, analytiske og objektive iakttakere. Kan trekke seg bort fra sosiale situasjoner. Opplever ofte at de har en begrenset mengde energi, som derfor må holdes på. Styrer mest av fornuften.
  6. Skeptikeren: Er opptatt av å stille spørsmål og betvile, å skanne miljøet for faresignaler eller uoverensstemmelser. De søker bevis som bekrefter en indre følelse av fare og identifiserer de verst tenkelige scenarioer for å være forberedt på hva som kan skje. Styrer mest av fornuften.
  7. Eventyreren: Er fokusert på valg og muligheter, søker det morsomme, spennende og forfriskende, og unngår smerter og ubehag. Hopper gjerne fra idé til idé. Styrer mest av fornuften.
  8. Utfordreren: Opptatt av makt og kontroll, å få ting til å skje, og å beskytte de svake og bekjempe urettferdighet. Med en intens, autoritativ og noen ganger eksplosiv energi, er de som regel klar til å møte enhver utfordring. Vektlegger den kroppslige intelligensen.
  9. Fredselskeren: Opptatt av å få kontakt med andre, opprettholde harmoni, fred og komfort, og unngå konflikter. Vanligvis nyter de følelsen av velvære, balanse og ro, som de opplever enten i et trygt miljø eller i naturen. Vektlegger den kroppslige intelligensen.

Kilde: Enneagramforeningen

---

– Bærer ikke frukt i særlig grad

Kort tid etter at Enneagrammet gjorde sitt inntog på begynnelsen av 90-tallet, begynte skeptikerne å melde seg. I leserinnlegg i Vårt Land advarte Claes Tande, prest i Den katolske kirke, om at bruken av Enneagrammet hadde blitt et problem i særlig den amerikanske delen av Den katolske kirke. «Dets historiske opprinnelse er tvilsom, og systemet bærer ikke frukt i særlig grad», skrev Tande i 1993.

Etter tretti år tenker han det samme:

– Den kristne interessen for gammeldags filosofisk tenking er ikke særlig høy. Og da dukker slike rariteter opp, sier Claes Tande nå.

Kjendispsykolog Peder Kjøs erkjenner at han har lite kjennskap til Enneagrammet, men sier at han er skeptisk til modeller som deler folk inn i forskjellige typer.

– Da er det lett å tenke at hvis jeg vet hvilken boks du hører hjemme i, så vet jeg en del om deg. Men hvordan slike personlighetstrekk hører sammen, er ganske komplisert.

– Er det så farlig, hvis folk opplever at det hjelper dem?

– Det er ikke farlig å kikke inn i seg selv og lete etter innspill. Men det er farlig om du får en beskrivelse av deg selv som du tillegger større vekt enn det er grunnlag for, og tar store valg basert på det. Men sammenlignet med mye annet virker dette ganske harmløst og gir heller ikke så konkrete anbefalinger.

Jeg har gått i kirke hele livet, men jeg har ikke hørt så mye om selvutvikling og spiritualitet

—  Honoratte Muhanzi

I den populære podkasten «Sånn er du» bruker Nils Brenna og Harald Eia personlighetstesten Big Five på gjestene sine. Brenna forteller at han rundt 2005 prøvde ut flere typer personlighetstester, og fikk et nokså godt inntrykk av Enneagrammet. Brenna ble en åtter, noe han i dag opplever «passer omtrent 65 prosent».

– Jeg opplevde den som ganske god og presis, og jeg ble ganske opptatt av hvem som hadde samme tall som meg. Men så fant Harald Big Five-testen, og det føltes som å komme hjem. Jeg opplevde den som markert bedre enn Enneagram-testen.

– De som er glade i Enneagrammet peker på at det ikke bare er en test, men også gir gode pekere for hvordan du kan utvikle deg. Gjør Big Five det?

– Den er såpass omfattende og nyansert at det kan være vanskeligere. Nå har vi blitt ganske kompetente og har kurs og kan nok si noen ting om deg ut fra den. Men kanskje terskelen er litt høyere.

---

Enneagrammets vei til Norge

  • Den armensk-fødte mystikeren George Ivanovich Gurdjieff (1866–1949) var den som hentet fram det noe okkult-lignende Enneagram-symbolet i 1916 for å beskrive forskjellige typer prosesser.
  • På 1950-tallet var bolivianske Oscar Ichazo den første som brukte symbolet for å illustrere forskjellig personlighetstyper. På 1970-tallet formidlet hans elev Claudio Naranjo sin egen, videreutviklede versjon, blant annet på Berkeley-universitetet i California.
  • I 1972 ble jesuittene Mitch Pacwa og Bob Ochs introdusert for Naranjos modell i California. De brakte Enneagrammet videre inn i Den katolske kirke og introduserte det for blant andre Richard Rohr, som var den som sammen med Andreas Ebert brakte det til Norge på begynnelsen av 90-tallet.
  • Tall fra Google viser at interessen for å lete opp informasjon om Enneagrammet økte voldsomt etter 2017.

---

– Om det er godt og sant, er det kristent

I 2003 advarte pavens råd for interreligiøs dialog mot å bruke Enneagrammet som et verktøy for åndelig utvikling, og kalte det for et innslag av gnostisisme og new age som «introduserer en tvetydighet i doktrinen og i det kristne livet».

Så kritikerne finnes. Men ikke på kurskveld i Greverud kirke.

– Det er viktig at vi ikke tenker at dette er sannheten og setter to streker under. Men jeg tenker at alt som er sant og godt, som det står i Bibelen, det skal vi legge vinn på, sier sokneprest Anders Johansen, mens han drikker kaffe fra en pappkopp i lyset fra gatelampene utenfor.

Han forteller at det var to frivillige i menigheten som tok initiativ til å arrangere Enneagram-kurs i kirka.

– Hvorfor hører dette hjemme i Den norske kirke?

– Jeg tenker at det handler om å bli kjent med seg selv og hvordan Gud har skapt oss. Så har det med fellesskap å gjøre. Dette handler ikke om å si «slik er jeg og ta meg som jeg er», men om en dynamisk forståelse av selvet: Hvor finnes den forløste utgaven av meg selv, og hvor finnes den uforløste?

Og her nærmer vi oss noe som er sentralt i evangeliene, mener soknepresten.

– Jeg tenker at dette kan hjelpe oss videre til å oppdage gudsbildet i oss selv og finne ut hvem vi dypest sett er, hva som binder oss og hva som frigjør oss. Da spiller det ikke noen rolle hvor det kommer fra, for min del, så lenge det er godt og sant. Og om det er godt og sant, så tenker jeg at det er kristent.

Enneagrammet

Jeg tenker at det handler om å bli kjent med seg selv og hvordan Gud har skapt oss.

—  Anders Johansen

Sveip over Kristen-Norge

Pinsemenigheten Salt i Bergen, IMI-kirken i Stavanger og Oslo misjonskirke Bethlehem forteller alle at de ikke har tatt i bruk Enneagrammet i offisiell meninighetssammenheng, men at dette i forskjellig grad blir brukt og snakket om av medlemmer i menighetene.

MF vitenskapelig høyskole forteller at Enneagrammet blir brukt i ledelsesundervisningen på masternivå, for å forstå hvordan det i et stabsfellesskap kan være forskjellige drivkrefter.

På Lia Gård retreatsenter har de brukt Enneagrammet aktivt siden presten og terapeuten Kjetil Hauge brakte det dit på 90-tallet. Ingeborg Solum Bø har vært der siden den gangen, og forteller at Enneagrammet ikke er noe som kommer i stedet for troen. Det er et verktøy i troslivet.

Jeg tror Gud har skapt oss med våre egenskaper og noen av dem må vi jobbe med. I Bibelen ser vi hvor forskjellig mennesker kan være: Thomas med sin stadige grubling, Maria er veldig meditativ. Og Jesus, som det fullkomne menneske, har innslag av alle numrene i seg.

Solum Bø ser Enneagrammet som en hjelp til bedre innsikt og selvforståelse. Et verktøy for å gjennomskue seg selv, så en ikke blir lurt av sin egen selvforståelse.

– Vi inviteres jo som kristne til å jobbe med oss selv. Jeg tenker ikke på Enneagrammet hver gang jeg leser Bibelen, men jeg kan bli inspirert til å lese bibelfortellinger når jeg leser om Enneagrammet.

For ordens skyld: Journalist Sondre Bjørdal er bror til et nyvalgt styremedlem i Enneagramforeningen.