Aldri før har det vært flere misfornøyde svensker

Hvordan står det til i Sverige? Jeg og kollegaene mine i tankesmien Arena Idé bestemte oss for å lete etter svar med en enkel metode: Vi ville oppsøke mennesker der de lever sine liv og spørre dem: Hvordan går det? Hva fungerer bra eller dårlig der du bor og i din hverdag? Dersom du var politiker, hva ville du først og fremst lovet velgerne?

Antallet misfornøyde svensker har aldri vært høyere. Det viser de grundige målingene SOM-instituttet ved Göteborgs universitet gjør av innbyggernes holdninger i ulike spørsmål hvert år.

Men ikke alle er like misfornøyde. Svensker med lav inntekt og kortere utdanning skårer høyere på misnøye enn andre. Og det finnes ett parti som mer enn noe annet samler de misfornøyde velgerne, nemlig Sverigedemokraterna.

Vi trenger en ny fortelling som gjør det mulig å leve sammen i landet vårt og løse de reelle samfunnsproblemene

Vi intervjuet mennesker på seks ulike steder der vi forventet at mange skulle være misfornøyde; der innbyggerne har mindre utdanning og lavere inntekter enn gjennomsnittet, og der en forholdsvis stor andel av velgerne stemte på Sverigedemokraterna i riksdagsvalget i 2018.

Vi snakket med innbyggere i to kommuner på landsbygda, Haparanda og Ljusnarsberg, i to mindre byer, Ronneby og Landskrona, og i to drabantbyer, Rannebergen i Göteborg og Almgården i Malmö.

Arena Idé er partipolitisk uavhengig, men nært knyttet til fagbevegelsen. Det vi fant, ble publisert i boken Det svenska missnöjet i 2021.

«Stedet dør ut»

Så hva er svenskene misfornøyde med?

Én ting svenskene er misfornøyde med, er forskjellene mellom by og land. I Sverige har vi ikke distriktspolitikken som i Norge er med på å holde liv i hele landet.

«Stedet dør sakte, men sikkert ut», sa en mann vi intervjuet i Ställdalen i Ljusnarsberg kommune. I Ställdalen ble det at det ikke lenger fantes noen matbutikk, nevnt i så å si alle intervjuer.

En mann husker hvor mye mer levende han opplevde bygda da han flyttet til Ställdalen på 1980-tallet. «I 1987 da jeg flyttet hit, hadde vi både post og bank. I Folkets park var det dans. Det tror jeg aldri det er lenger», sier han.

Den nedlagte butikken er blitt et symbol på et samfunn som er gått i glemmeboka.

Den samme opplevelsen finner vi igjen i distriktskommunen Haparanda. En mann på femti mener forskjellene mellom by og bygd er det største problemet i Sverige. «Vi her oppe er som en ressurs for Stockholm. Vi må ofre naturressursene våre og ungdommene. Nå bor vi her omtrent uten ungdommer [...] Og så påstår de at det er vi som tar fra Stockholm!»

Også innen velferd merkes nedbyggingen av samfunnet. De vanligste hverdagsproblemene handler om egen og pårørendes helse. Mange forteller at de bekymrer seg for at helsa skal bli dårligere. Kommer ryggen til å holde? Kommer helsevesenet til å finnes der når jeg trenger det?

Det er få som mener fattigdom eller økonomisk utsatthet er et av de største problemene i Sverige. I stedet er «innvandring» det vanligste svaret på hva som er Sveriges største problem

Sveriges største problem

Nest etter helse og problemer med helsevesenet, er økonomi det vanligste hverdagsproblemet. Mange av de vi intervjuet bekymrer seg for sin personlige økonomi. Spesielt gjelder dette de som lever av trygd eller sykepenger.

Om pengene skal strekke til, er den største bekymringen for en 69-årig kvinne som lever på «fattigpensjon», som hun kaller det. Hun får litt over 9.000 kroner i måneden.

Likevel er det sjelden at selve helsevesenet nevnes som Sveriges største problem. På samme måte er det når det handler om økonomi: Mange bekymrer seg for sin egen økonomi. Men det er få som mener fattigdom eller økonomisk sårbarhet er et av de største problemene i Sverige.

I stedet er «innvandring» det vanligste svaret på hva som er Sveriges største problem.

En kvinne på 59 i Sandvången sier at det er ortopeden som enklest kunne løst problemene hennes. Det er «ett til to års ventetid fikk jeg vite for ti dager siden. Skal jeg leve på Citodon i to år til? [...] Smertene er grusomme».

[ Cyril Hovorun: «Det ortodokse Russland hadde sin egen sekulariseringsmodell. Den ble ekstrem og voldelig» ]

Men på spørsmålet om hva som er Sveriges største problem, er svaret «innvandringen».

«Jeg har ingenting personlig imot innvandrere. Tvert imot har jeg lett for å prate med dem. Men det må bli stopp. Vi kan ikke bare ta imot og ta imot, [...] det hadde vært bedre å bruke pengene på våre egne. [...] helsevesenet, eldreomsorgen, skoler [...] det har vi ikke penger til, men vi har penger til det (innvandrerne) og jeg synes at, nei, det går ikke», sier hun.

«Jeg er uføretrygdet, så det er vel økonomien», sier en kvinne på 43 i utleieboligene i Rannebergen i Göteborg. «Man må snu og vende på hver eneste krone man får i måneden for å kunne klare å betale leie og vanlige regninger, handle mat og legeutgifter», fortsetter hun. Men når hun får spørsmål om hva som er Sveriges største problem, så svarer hun som mange andre i vår studie: «Det er innvandringen».

Klager på innvandring for dårlig helsehjelp

Flere samtaler endte med å handle om innvandring. Det er ikke overraskende. Det er få saker som har vært så omdiskutert i Sverige de seneste årene som de som har med innvandring å gjøre. I intervjuene merker vi også at mennesker er misfornøyde med integreringen: Hvordan kulturmotsetninger fører til konflikter i drabantbyene, hvordan den lokale skolen rammes når så mange av elevene ikke har svensk som morsmål, hvordan ungdom som havner på utsiden av samfunnet skaper utrygghet ute blant folk.

Mange snakker om opplevelsen av at statskassa dekker utgifter som har med innvandring å gjøre, og at det derfor blir mindre igjen til andre ting folk mener er viktig.

«De som er her burde få hjelp, ikke de som nettopp er kommet og som i dag får gratis tannlege», sier en nylig pensjonert kvinne fra Malmö.

En 61-åring fra Sandvången kommer med en typisk påstand:

«Kommunene sparer og sparer, og så sløser de penger på innvandrere. Innvandrere burde skaffe seg jobb og utdanne seg i stedet for å gå på sosialen».

Mange er urolige fordi det er så lange ventetider i helsevesenet. De forklarer det med at innvandringen har skapt ressursmangel. Det virker ikke som de retter sin misnøye mot helsepolitikere på regionalt nivå. Derimot får politikerne som har ansvaret for innvandringspolitikken på nasjonalt nivå gjennomgå. De er opprørte over at pensjonen er for lav, og forklarer det med at det er dyrt med nyankomne flyktninger og asylsøkere.

De retter altså ikke sitt sinne mot at skattene er blitt lavere, noe som har vært bra for de rike og dårlig for offentlig sektor. Arbeidsgivere blir ikke stilt til ansvar for lave lønninger, dårlig stillingsvern og arbeidsmiljø. Litt forenklet kunne man si at den tradisjonelle sosialdemokratiske samfunnsanalysen glimrer med sitt fravær blant de vi har intervjuet.

De som har tapt på endringene i skattepolitikken, er overrepresentert blant Sverigedemokratenes velgere

En konkret endring

På de stedene vi besøkte, er det konkrete, materielle grunner til at mennesker er misfornøyde med samfunnsutviklingen. Den svenske økonomien vokste gjennom hele 2010-tallet, men de stigende inntektene er ikke likt fordelt. Fra og med 2010 økte jobbskattefradraget forskjellene mellom de som har arbeidsinntekt og de som får inntekten sin fra Försäkringskassan eller a-kassan (tilsvarer norske Nav). De som har høyere inntekt enn gjennomsnittet har tjent på denne skattepolitikken.

Men de som ikke har en arbeidsinntekt, som sykemeldte og pensjonister, har tapt på den. Og taperne er overrepresentert blant Sverigedemokratenes velgere. Samtidig blir offentlig sektor bygd ned. Dette har våre intervjupersoner vært vitne til: Arbeidsformidlingen er lagt ned i Ljusnarsberg. I Haparanda er veiene i stadig dårligere forfatning. Og i hele landet er helsekøene lengre.

Den svenske skolen er blant de mest markedsliberaliserte i verden. Dette har de sosioøkonomisk sterke elevene hatt fordel av på bekostning arbeidsklassebarn og elever som nettopp er kommet til Sverige. Flere kommunale skoler som Vättleskolan i Göteborg, har en så stor andel nyankomne elever at det er vanskelig å opprettholde et godt undervisningstilbud med de ressursene som er til rådighet. Samtidig har mange friskoler knapt nyankomne elever i det hele tatt.

Egentlig har ingenting av dette noe å gjøre med Sveriges innvandringspolitikk

En rikere nasjon

Som nasjon har vi blitt rikere. Men de eldre vi har snakket med forteller at det er vanskelig å klare seg med pensjonen de får utbetalt. Andre ser hvordan de som går av med pensjon i dag sitter igjen med en mindre del av inntekten sin enn tidligere generasjoner. Mennesker fra Haparanda til Malmö spør seg: Hvordan skal jeg klare meg når jeg blir gammel?

Arbeidsledigheten har økt i løpet av 2010-tallet på de stedene vi har besøkt. Mennesker i Ljusnarsberg og Ronneby har opplevd jobbene har blitt færre og mer utrygge. Mange har store utfordringer med å få en tilstrekkelig inntekt på de timevikariatene de klarer å skaffe seg. Samtidig er hjelpen fra arbeidsformidlingen stadig lenger unna, også i fysisk forstand.

I løpet av 2010-tallet ble det færre polititjenestemenn per innbygger. Folk savner nærpolitiet, og de er opprørte og urolige over at det tar så lang tid fra de ringer til politi og ambulanse kommer.

Egentlig har ingenting av dette noe å gjøre med Sveriges innvandringspolitikk. Den ulike ressursfordelingen er et resultat av bevisste valg angående skattenivå, pensjoner og trygdesatser, om lokalisering av statlig service, om størrelsen på tilskudd til omsorgstjenester, skole og rettsvesen. Likevel dukker innvandring opp som tema i den ene samtalen etter den andre.

Det den svenske valgkampen burde handle om, er å avvæpne den fremmedfiendtlige fortellingen

Fremmedfiendtlig fortelling dekker over

I intervjuene våre ser vi spor av en fremmedfiendtlig fortelling. Den definerer innvandring som det avgjørende samfunnsproblemet og begrenser de politiske handlingsalternativene til størrelsen på innvandringen. Fortellingen om «vi – svensker» og «de – innvandrerne» avgjør den politiske agendaen: Alt handler om innvandring. Fortellingen forsterker fremmedfiendtlige holdninger. Den beskriver innvandring og andre kulturer som en trussel mot det svenske samfunnet, vår måte å leve sammen på og vår velferd.

Den politikken som har ført til senkede skatter, gjort sikkerhetsnettet mer stormasket og sluppet markedslogikken inn i velferden, slipper dermed unna ansvaret. I stedet brukes innvandring som en enkel forklaring på komplekse samfunnsproblem og som en bekvem syndebukk.

Det får ikke bare politiske konsekvenser. Det nører opp under fordommer og diskriminering som rammer mennesker både i hverdag og i arbeidslivet. Det gir mennesker færre reelle muligheter.

Nyankomne forteller om hvordan de sitter alene i leilighetene sine, at de hører skjellsord bak ryggen når de er ute og handler. I intervju etter intervju forteller de: Mitt største problem er at det er så vanskelig å få jobb. Det jeg håper, er å begynne å jobbe snart. Likevel tror naboene, av og til fra samme oppgang, at innvandrere vil leve på trygd.

[ Mer fra Sverige-serien: «Sverige lider under det vi kaller politisk korrekthet» ]

De egentlige samfunnsproblemene

Det er i dette Sverige at de politiske partiene i år skal drive valgkamp til riksdagen, fylkene og kommunen fram mot 11. september.

Partiene og partiledelsen kan velge å peke på innvandringen som syndebukk og nøre opp under den innvandringsfiendtlige fortellingen. Men den skjuler de egentlige samfunnsproblemene, og gjør at millioner av svensker får sine liv og muligheter begrenset på grunn av fordommer og diskriminering.

Sverige er for lengst et flerkulturelt og flerspråklig samfunn, og mennesker kommer til å fortsette å flytte til Sverige også i framtiden. Det den svenske valgkampen burde handle om, er å avvæpne den fremmedfiendtlige fortellingen.

Vi trenger en ny fortelling som gjør det mulig å leve sammen i landet vårt og løse de reelle samfunnsproblemene som i dag overskygges av innvandringsdebatten.

Oversatt til norsk av Ellen Hageman

[ Mer fra Sverige-serien: «For svensker flest er Nato er en besk pille man må svelge for å holde seg frisk» ]