Når Dokka leser Paulus

I mitt innlegg i VL 20/5 påpekte jeg at Åste Dokka (i VL 14/5) har rett i at underordning kan bli et svært skadelig konsept hvis eneste budskap er at menn skal bestemme i ekteskapet. Et sentralt poeng for kristne som sier ja til underordning, er derfor å få frem at menns oppgave ikke er å forsikre seg om at ektefellen underordner seg, men derimot å vise selvoppofrende kjærlighet.

Jeg noterer at et slikt perspektiv ikke gjør særlig inntrykk på Dokka. Isteden slår hun fast at min forståelse kan «føre til mer hverdagslig hersing og undertrykking, og det synes i alle fall jeg er et problem». Slik insinuerer hun at jeg kanskje synes den slags er uproblematisk. Det er ufint.

Særlig mer nyansert blir hun ikke i sin beskrivelse av mitt syn på Bibelen. Slik karakteriserer hun min såkalte metode: «Hvis han lurer på hva han skal mene om noe, kan han bare gjøre et søk i nett-bibelen og parafrasere det han finner der». Påstanden er fordummende. Jeg har skrevet mye om at det iblant byr på utfordringer å tolke Bibelen, å lese tekster i lys av hverandre og å lete etter de bærende prinsipper i tekster som er formet i en helt annen tid.

Etter min mening er den gjensidige underordningen under Kristus et avgjørende bibelsk prinsipp

—  Espen Ottosen

Tidløse budskap

Jeg innrømmer gjerne at det også kan være vanskelig å avgjøre nøyaktig hvordan de ulike tekstene om underordning i Bibelen skal forstås og anvendes for dagens kristne. Men i motsetning til Dokka er ikke utgangspunktet mitt at Paulus er feilbarlig og at ordene hans derfor kan forkastes. Isteden vil jeg bruke tid og krefter på å fortolke veiledningen hans inn i vår situasjon.

Ta som eksempel oppfordringen «Hils hverandre med et hellig kyss» fra Paulus. Jeg praktiserer ikke denne helt bokstavelig, men tror at kristne i ulike kulturer og til ulike tider kan hilse hverandre ulikt. Samtidig mener jeg at en tidløs oppfordring om å hilse andre kristne med respekt og godhet ligger «bak» den konkrete formuleringen. Så blir spørsmålet hvordan vi i ulike spørsmål kan skjelne mellom tekstenes tidløse budskap og den kulturelle innpakningen. Jeg har ikke alle svar. Men så langt savner jeg gode argumenter for at tekstene om underordning bare skal sees på som kulturelt betingede.

Avgjørende bibelsk prinsipp

I sitt svar til meg 21/5 gjør ikke Dokka så mye ut av at Paulus er feilbarlig. Nå virker det som om argumentasjonen isteden er at han er forvirret. Ifølge Dokka løfter Paulus «fram to ulike idealer» når temaet er underordning – gjensidig underordning og hierarkisk underordning – «og det er opp til oss å velge mellom dem».

Jeg synes det er underlig at Dokka ikke engang vurderer om Paulus har to tanker i hodet på en gang når han underviser om underordning. I Ef 5,21 skriver han: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus», og i neste vers kommer oppfordringen til kvinner om å underordne seg deres menn. Det ville vært mer enn underlig om Paulus ga to helt uforenlige oppfordringer på samme sted i sitt brev.

Etter min mening er den gjensidige underordningen under Kristus et avgjørende bibelsk prinsipp. Det er denne som hindrer at kvinners underordning leder til maktmisbruk, vold og undertrykking. For menn får altså ikke beskjed fra Bibelen om at de skal forlange at ektefellen underordner seg. Deres oppgave er derimot å elske, tjene og beskytte sin ektefelle og sine barn. Slik sett står jeg gjerne sammen med Dokka i å advare mot alle former for kvinneundertrykking – selv om jeg altså ikke plasserer ordene fra Paulus om underordning på historiens skraphaug.

[ Alf Kjetil Walgermo: «Kva står det eigentleg i Bibelen om underordning?» ]