Nyheter

Smuldrende grunnfjell

KrFs fornyelsesprosess har ført partiet fra 13 til 5 prosents oppslutning. Har strategien feilet, eller har den ikke vært konsekvent gjennomført?

Bilde 1 av 2

Knut Arild Hareide hadde nok ikke tenkt å sette i gang en strategidebatt i KrF da han bestemte seg for å gå i Pride-paraden i Oslo. Selvsagt visste han at dette ville bli en sterk symbolmarkering.

Men Orlando-massakren gjorde at han mente det var en nødvendig markering av KrFs syn på menneskeverdet. Samtidig kunne han slå en bresje i oppfatningen av KrF som et fordømmende parti med negative holdninger til homofile.

SE VIDEO: Hareide: Derfor gikk jeg i paraden

Hareide må ha tenkt at dette kunne han gjøre uten å signalisere noen endring i KrFs politikk. Kanskje var det naivt, tatt i betraktning den politiske agendaen som har ligget bak disse paradene. Men det bidro nok også at Hareide i et intervju med VG nevnte forslaget til ny programformulering i KrF, som Vårt Land tidligere har skrevet om. VG oppfattet det som en nyhet, og presenterte deltakelsen i marsjen som et signal om ny politikk.

LES OGSÅ: Langvarig strid om partiprogram

Ekteskapet

Fra partiledelsens side er den nye programformuleringen ment som en endring av strategi, ikke av politikk. KrFs syn på ekteskapet som en institusjon for kvinne og mann skal ikke endres, men man skal akseptere at samfunnet har valgt et annet ekteskapssyn og ikke bruke krefter på å kjempe mot det.

Mange i partiet mener at man ikke kan legge bort kampen for noe så sentralt som ekteskapet. Andre er redd for at det å kjempe for nok en tapt sak vil befeste bildet av KrF som et parti for fortiden. Og noen i partiet er for den nye ekteskapsloven.

Det er ikke gitt hva landsmøtet vil ende opp med, og derfor bør en partileder være forsiktig med å forskuttere et vedtak. Det har heller ikke Hareide gjort - men mange har oppfattet ham slik.

Da Hareide denne uka stilte opp i Sarons Dal, ble det framstilt som at han sto skolerett for «kristenfolket». Men kristenfolket er ikke noen entydig størrelse. Den norske kirke har godtatt likekjønnet ekteskap, og det var flere representanter for kirken i Pride-paraden.

Verdivelgere

Men KrF har ikke nøyd seg med å appellere til de kristne. I tjue år har partiets strategi vært å nå videre ut til verdibevisste velgere som ikke nødvendigvis er troende kristne.

Situasjonen i dag ligner nokså mye på tilstanden den gangen denne strategien ble til. Abortsaken hadde vært samlende og mobiliserende på 70-tallet. Men etter at selvbestemt abort var vedtatt, og særlig etter at også Høyre hadde blitt for loven, ble spørsmålet om strategi splittende. Skulle man gi opp en håpløs kamp mot loven og i stedet forsøke å vinne fram på andre måter og med andre viktige saker? Noen mente partiet sviktet ideologisk om ikke kampen mot loven ble fortsatt. Folk meldte seg ut, og konkurrerende kristenpartier dukket opp.

Det var i denne situasjonen Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland lanserte en strategi for å nå ut til bredere velgergrupper. Kristenfolket var sprikende. En offensiv satsing utad kunne virke samlende, håpet man.

LES OGSÅ: Partiveteran refser partistrategi

Partiets profilerte Oslo-politiker Aud Kvalbein pekte i et innlegg i Dagen denne uka på at man på disse tjue årene har gått fra 13 prosent til 5 prosent i oppslutning. Hun mener det er på tide å innse at strategien er feil. Man har ikke nådd bredere ut, men man har gjort kjernevelgerne usikre, mener hun.

Strategidebatt

En bedrift som fikk slike resultater, ville utvilsomt finne det betimelig å revurdere strategien. Etter tjue år bør også KrF være moden for en ny strategidebatt. Men da vil spørsmålet også være om strategien har vært fulgt konsekvent nok. Mange av de som har vært mest opptatt av å nå ut over kristenfolket, mener fornyelsesprosessen har stagnert og periodevis også reversert. Satsingen på nye grupper har vært for utydelig til at den har hatt noen effekt, vil de mene.

LES KOMMENTAREN: Skjebnetid for KrF

Gruppen aktive kristne burde i og for seg ha mer enn stort nok markedspotensial til å både fordoble og firedoble KrFs oppslutning. Men KrFs problem er at oppfatningene innen denne gruppen er så sprikende. Det såkalte grunnfjellet er smuldret opp i mange ulike fjellformasjoner, og satser man på den ene, blir de andre utilgjengelige.

Blir KrF nødt til å velge hvilket grunnfjell man skal satse på - eller finnes det en strategi som kan samle på tvers av ulikhetene? Det blir man nok nødt til å ta på alvor i de ni månedene fram til landsmøtet. Men strategi henger også sammen med politikk. Det kan bli vanskelig å holde klart hva som er hva.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter