Gravde­ fram kristen sangskatt

Inntil nokså nylig trodde mange­ at de første kristne plateinnspillingene først ble gjort på 1920-tallet. Det viser seg å være feil. Gjennom flere års iherdig arkeologisk arbeid, har man oppdaget en gullåre av kristen sang og musikk fra over 20 år tidligere, nå tilgjengelig i bok og CD-boksen Waxing The Gospel – Mass Evangelism & The Phonograph 1890-1900. Utgivelsen viser hvilken stolt tradisjon kristen musikk står i. Den setter også to tykke streker under dens ­betydning for den meningsbærende delen av en stadig mer pengestyrt populærmusikk. Boksens to Grammy-­nominasjoner (Best Historical Album and Best Album Notes), er vel fortjent.

LES MER: Komponisten som ikke var kristen nok

Anonym sanger

En av de mest fremstående og benyttede låtskriverne og «plateartistene» på denne tiden var Ira D. Sankey, som her fremfører 23 sanger. Etter noen år med fonograf og fonogram-innspillinger, gjorde han fra 1899 til 1900 hele 53 egne grammofoninnspillinger. Dét er det ikke mange som senere har overgått, hvis det er noen.

Den aller første kristne sangen gitt ut på grammofonplate, «In The Sweet By And By» (på selskapet E. Berliner's Grammo­phone) fra 1890, har anonym sanger. Dette er en av de første kjente plateinnspillinger overhodet. Den første kristne innspillingen med navngitt artist, er «Swing Low, Sweet Chariot», fremført av den afrikansk-amerikanske gruppa Standard Quartette, fra 1894. Verdt å minne om at tidenes kanskje største artist, Elvis, alltid rangerte en tilsvarende gruppe, The Blackwood Brothers, som sitt største forbilde.

Mest bemerkelsesverdig på Waxing The Gospel, er likevel den første og eneste kjente innspillingen med Fanny Crosby (1820-1915), hvor hun fremfører sin egen «Threescore Years And Ten». Den blinde kvinnen skrev over 8.000 salmer og åndelige sanger, blant annet «To God Be The Glory» og «Salige visshet».

LES MER: Odd Nordstogas salmetekst

Voksruller og sylindere

Waxing­ The Gospel består av tre CD-er med 102 av de første innspilte kristne salmer og sanger, ja, av innspilt sang og musikk. Total spilletid er omlag fire timer. Vedlagt er en dokumentarisk bok på 382 sider, som forteller historien bak sangene og sangerne. Over 200 bilder, de fleste fra nevnte periode, er vedlagt. Amerikanske Archeophone Records, som har spesialisert seg på nyutgivelser av gammelt musikalsk materiale, står bak utgivelsen. Selskapets eier, Richard Martin, har sammen med ­Meagan Hennesey og Michael Devecka, gåttdetaljert og grundig til verks for å hente frem det som var mulig å finne på bunnen av den kristne musikkista. Blant de over 100 sylinderne med gamle, evangeliske innspillinger som er restaurert og digitalisert, er flere en del av Library of Congress (USAs nasjonalbibliotek).

Sangene er for det meste spilt inn i det som allerede 120 år tilbake var platestudioer, først og fremst på plateselskapet Columbia Phonograph Company, etablert i 1988, som fremdeles gir ut plater (nå underlagt Sony BMG). Innspillingene ble også gjort i velstående hjem, hvor det nødvendige utstyret var en del av ­inventaret. Enkelte opptak er også gjort under datidens store bibelcamper.

Sanggruppe som synger fra boken Gospel Hymns i 1887. Foto: Kevin Mungonos

Innspillingene er gjort dels på fonograf (et ark av tinnfolie lagt rundt en sylinder til å lagre lyd på, før man i 1986 tok i bruk voksruller av bivoks til lagring). Tomas A. Edisons oppfinnelse fonografen i 1887, spilte inn lyd på en roterende rull eller sylinder. Grammofonen, forløperen til den vi fremdeles benytter, ble oppfunnet på av tyskeren Emilie Berliner noen år senere.

LES MER: – Bedehusmusikken er mitt musikalske morsmål

Evangeliseringsmiddel

Typisk for disse første kristne innspillingene, presentert som gospel-­hymns, er at de er korte,­ sjelden mer enn to minutter, med melodiøs og fengende musikk, og åndelige tekster basert på personlige trosopplevelser. Mange sanger kan mer minne om det man forbinder med en pop-hit, enn en salme.

Sangene er med få unntak skrevet av og blir fremført av menn, ofte kjente talere­ og forkynnere som også var «velsignet med» sangstemmer. Enkelte bidrag er med kor og sangforeninger. En del tradisjonsoverførte folklore-sanger finnes også.

Sylinderfonograf-innspillinger med Ira D. Sankey fra Biglow & Main Company. Foto: Michael Khanchalian Collection

I boksens bok understreker forfatterne at sangernes deltagelse utelukkende var basert på å spre det glade budskap. Innspillingene var derfor et evangeliseringsmiddel, som nådde langt ut over kirkene og forsamlingslokalene som aktørene tidligere hadde forholdt seg til.

Den kristne artisten og låtskriveren Michael Card (kjent for en rekke egne kristne pop-plater på 1980 og 90-tallet, og «El Shaddai», som han skrev for Amy Grant), skriver i innledningen til boksen at en grunn til at den kristne populærmusikken i USA har mistet grepet, er at de har glemt hvor de kommer fra.

LES MER: – Savner musikken fra bedehuset

Kommersiell

Card har rett. Mens den første bølgen med kristne artister tidlig på 1970-tallet i stor grad levde opp til de første pionerens ­engasjerte og uselviske forkynnertrang, forsvant mye av dette i den påfølgende pengeflommen. Utgiverne av Waxing The Gospel levner likevel ingen tvil om at også de første plateselskapene hadde et kommersielt utgangspunkt. Sangene, og sangerne som bidrar, la uansett et solid og uselvisk fundament, som fremdeles holder en vesentlig del av sangen og musikken i kirker og bedehus oppe.