Ser det store i det lille

Opprinnelig var «Maria på veg» bare ment som tekst og note-innslag i Herborg Kråkviks julehefte «Juleroser» i fjor. Etter at trubaduren fra Vinje fremførte den i TV-programmet Lindmo 26. november i år, har den seilt opp som en førjulsfavoritt i radioen og på You Tube. Julesalmen, med tekst av Stein Versto, har også fått god mottagelse på Odd Nordstogas adventsturné.

– Da jeg skrev melodien, prøvde jeg å tenke litt som de gamle salmedikterne: Den måtte være enkel, og lett og synge. Teksten, om Maria som skal føde Jesus, har en spesiell atmosfære, som jeg har prøvd å få fram i musikken.

LES MER: Løfter fram norsk kulturhistorie

Kan stå inne for teksten

– Hva er det med Stein Verstos tekst i «Maria på veg» som har slik appell?

– Det handler nok om at det lille barnet Jesus kom inn i verden med et grenseløst kjærlighetsbudskap. Det er vanskelig å tenke seg et flottere bilde enn et lite barn som verdens lys. Det er gjenkjennelig, og samtidig sier det noe om potensialet vi mennesker har.

– Hva tenker du på?

– Bare at menneskers muligheter ikke representeres best ved store krigerhøvdinger og våpen, men ved et lite barn i en krybbe, et nytt liv. Og det er jo ikke «bare», når man tenker etter.

Odd Nordstoga kaller seg, med et visst glimt i øyet, tradisjonsprotestant - fordi han er døpt og konfirmert.

– Teksten i «Maria på veg» kan jeg stå inne for. Skulle jula bare handlet om nisser og festligheter, ville det vært litt grunt.

LES MER: Ærlig til beinet om menneskelig svakhet

Det er vanskelig­ å tenke seg et flottere bilde enn et lite barn som ble ­verdens lys. Det er gjenkjennelig.

Odd Nordstoga

I Salmeboka fra før

Nordstoga er allerede i Norsk salmebok med melodien til Kingos «Opp gledest alle». Få vil bli forundret om «Maria på veg» blir den neste.

– Salmene var en naturlig del av folkemusikktradisjonen som jeg vokste opp med. Hjemme husker jeg vi hadde vi en gammel salmebok med gotisk skrift.

Som tekstformidler, enten det er julesanger eller andre sanger, er han opptatt av livets både store og mindre spørsmål.

– Jeg kan synge om Jesus, Maria og nissen som sitter på låven. Eller om grisen som står og hyler. Jeg favner et stort tematisk spekter.

– Er det slik med musikken også?

– Ja, jeg har bred musikalsk horisont. Liker både amerikansk rock og norsk folkemusikk. Som folkemusiker er man gjerne litt beskyttet, inntil man «krysser over» til musikk med et større publikum.

LES MER: – Ser gnisten i øynene på unge musikere

Julekoselig med Odd Nordstoga

Om noen timer skal Odd Nordstoga spille for et utsolgt Sentrum scene i Oslo. Vinbyggjen kaller det oppvarming før neste dags konsert i Vinjehuset. Lille julaften sender NRK et konsertopptak med ham. Etter å ha solgt 360.000 av Strålande jul sammen med Sissel Kyrkjebø i 2009, fins det for mange ikke noe mer julekoselig enn Odd Nordstoga.

– Jeg holder ikke så mange julekonserter. At folk likevel stadig spør meg når den neste julekonserten min er, skyldes nok i tillegg til plata med Sissel at jeg har laget musikk til NRKs Jul i svingen. De som ser meg som «han med nisselue, trekkspill, og 'tjo hei, hvor det går' i reinlendertakt», skal vite at det bare er en liten del av meg, smiler ­trubaduren.

Blant Odd Nordstogas mest kjente sanger er «Heim te mor», «Ein farfar i livet» og «Bestevenn».

– Jeg synes det er viktige å fortelle at vi ikke er alene her i verden. For mange er oppvekst og miljø viktig. For meg har familien alltid representert noe fast og stabilt. I jula prøver jeg å beholde noen av de faste ritualene jeg vokste opp med.

LES MER: Hun fikk kongen til å grine

Vender tilbake til det opprinnelige

Likefullt har trebarnsfaren Odd Nordstoga kalt den siste plata si Aleine heime. Når han ikke er sammen med familie og venner, synes han det er godt å finne tonen med bare seg selv og musikken sin, og gjerne i musikkrommet han har innredet i hjemmet sitt.

– Alene med gitaren opplever jeg at de små nyansene i sangene ofte får en større arrangementsmessig verdi. Teksten, språket, dialekten, ja stemmen min, som kanskje er min sterkeste identitet som artist, blir veldig tydelig. Når jeg bærer alt alene, slik som på den nye plata, er det likevel spennende å se om det holder.

– Hvorfor skulle det ikke holde?

– Uten produsent og andre musikere blottlegger jeg meg mye mer. Men jeg har spilt mye alene live, og likt det godt. Formatet har fått modne i meg. Å vende tilbake det opprinnelige, med tekst og en melodi, kan oppleves nokså fullkomment.

LES MER: Droppet Jimi Hendrix for hardingfela

Populær men beskjeden

Han kan virke temmelig beskjeden, mannen som de siste 10 årene har vært en av Norges desidert mest populære artister.

– Kanskje er jeg litt beskjeden, men jeg liker å ha en plass i offentligheten. Når jeg treffer folk på vegen eller på gata, blir jeg glad for at de gir uttrykk for at de ser mer enn en gris som står og hyler. Det gjør meg takknemlig og ydmyk. Oppmerksomheten jeg har fått, har nok til en viss grad forandret meg. Men det har ikke fått meg til å gå på akkord med meg selv. Jeg føler meg trygg på hvem jeg ønsker å være.