Ingen ­hadde hørt det før

Når det snakkes om Fartein Valen er det raskt noen som sier: «... og så var han kristen». ­Poenget var vel at han var ikke kristen nok – for mange.

I egen hage: Mens mange komponister ute i Europa var oppslukt av det sterile, det konstruerte, arbeidet Fartein Valen best i sin egen hage, der han kunne følge naturens evige små eksplosjoner.
I egen hage: Mens mange komponister ute i Europa var oppslukt av det sterile, det konstruerte, arbeidet Fartein Valen best i sin egen hage, der han kunne følge naturens evige små eksplosjoner.
Motbør: ­Fartein Valen møtte motbør og uforstand for musikken sin. Det var han som
Motbør: ­Fartein Valen møtte motbør og uforstand for musikken sin. Det var han som
Olav Egil Aune Kommentator
Publisert Sist oppdatert

Fartein Valens grandnevø, førsteamanuensis Fartein Valen-Sendstad (ved Universitetet i Stavanger og arving etter komponisten), har gjennom år samlet utsagn, lest brever og verifisert historier rundt sin nære slektning, komponisten. Det er det blitt en stor «fortelling» av – boken Mennesket. Fartein Valen – som sprenger bleke myter og plasserer ham der han hører hjemme: Midt i et liv som møbleres av trofaste venner og familie, katter, hester og roser, ­humor, et mystikkens trosliv og en ­musikk som er noe av det mest sublime som er skrevet i Norge. Og så hatet han plystring.

Totalt nytt

Fartein Valens liv, personlighet og musikk er spunnet inn i myter. Bildene hvor han med ­eremittblikk studerer partituret ­eller ser imot oss, vitner om en sjel som «ikke er av denne verden». Følsom, folkesky, ­religiøsiteten, nervene, mildheten. Det ligger som en arketyp bak mannen og musikken, som visst hadde sine forkjempere, men som satte en totalt ny dagsorden, ingen hadde hørt noe slikt noen gang. Og det kom ut av et misjonærhjem?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser kultur