Analyse

Derfor vil evangelikale kristne i USA ha Trump. Igjen

Den evangelikale velgeren er ikke så opptatt av Donald Trumps personlige tro. Men at han forsvarer deres.

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

Lille Hancock county nord i Iowa har den høyeste andelen evangelikale velgere i delstaten. For åtte år siden fikk Donald Trump 19 prosent av stemmene i nominasjonsvalget her. Mandag vant han med 65 prosent.

Skandaler, rettssaker, penger til pornoskuespiller, dom for overgrep og ærekrenkelse. Han må veksle mellom valgkamparrangementer og møter i ulike domstoler. Lista er lang. Men de årene som har gått etter at Trump vant presidentvalget i 2016, har ikke fått hvite, konservative kristne til å se etter en annen kandidat, tvert i mot. Det er svært lite som tyder på at de evangelikale snur seg vekk fra Donald Trump, hvis – eller når – han blir republikanernes presidentkandidat.

Noen tenkte, andre håpet, at denne delen av det amerikanske kristenfolket ville gå for en annen i 2024, dersom en evangelikal mann eller kvinne kom på banen som et alternativ.

Det gjorde det jo. For eksempel tidligere visepresident Mike Pence, som betegner seg som dypt troende, evangelikal kristen. Valget av ham som visepresident var et av Trumps smarte trekk for å tekkes en gruppe velgere som var avgjørende for at han vant i 2016.

Men Pence som presidenkandidat i stedet for Trump, det vil de ikke ha. Han trakk seg fra kampen i fjor.

Hans rolle er ikke å være from. Han skal forsvare deres kristne verdier og redde landet

—  Une Bratberg

Hva så med guvernør Ron DeSantis? Han er katolikk og har forsøkt å nå konservative, religiøse stemmer med knallhard abortlov i Florida. Han ble nummer to i Iowa, men han og Nicky Haley ligger milevis bak Trump likevel.

Og president Joe Biden er praktiserende katolikk og går til messe hver uke.

Supporters of former President Donald Trump bow their heads in prayer at a campaign rally, Tuesday Aug. 8, 2023, at Windham High School in Windham, N.H. (AP Photo/Robert F. Bukaty)

Skal ikke være from, men sterk

En av grunnene er at de egentlig ikke bryr seg om Donald Trumps personlige tro. Eller mangel på akkurat det. Det viktige er at han forsvarer dem, og er deres «livvakt».

Hans rolle er ikke å være from. Han skal forsvare deres kristne verdier og redde landet. Den gode, omsorgsfulle religiøse lederen har de i kirka. Til å styre landet, trengs en sterk mann.

Slik er det mange som tenker når de støtter Trump, til tross for hans feil og mangler. Som pastoren Terry Amann i Des Moines i Iowa formulerte det:

– Donald Trump kjemper og sloss. Jeg tror mange evangelikale kristne forstår at politikk på dette nivået er en blodig sport, og han får ting gjort. Så det er ikke vår rolle å dømme ham.

Trump har selv sagt om evangelikale velgere: – De kommer til å støtte meg, fordi ingen andre har gjort mer for kristne eller evangelikale, og ærlig talt, religion, enn meg, sa han i et intervju før mellomvalget i 2022.

Jerry Falwell jr. har sagt at konservative og kristne må slutte å velge «nice guys», og at USA trenger Trump til å kjempe «på gata».

– Vi kommer aldri til å få en perfekt kandidat, hvis ikke det var Jesus Kristus selv som sto på stemmeseddelen.

Falwell var leder for det konservative Liberty University, før han måtte gå etter en skandale i 2020.

Trump skjønte hvor viktige de er

Donald Trump har hele tiden gitt religion en sentral plass, og det var avgjørende for seieren i 2016. De hvite, evangelikale utgjorde rundt 20 prosent av de republikanske velgerne, en betydelig stemmekraft. Og Trump kvitterte ut det han hadde lovet: Konservative høyetsrettsdommere, omgjøring av abortloven og amerikansk ambassade i Jerusalem, for å nevne noe.

– Våre fiender går til krig mot vår tro og frihet, mot vitenskap og religion, historie og tradisjon, lov og demokrati. Krig mot Gud den allmektige selv. Den krigen vil de ikke vinne, sa Donald Trump på Faith and Freedom Coalition-konferansen i Washington i fjor.

Ordbruken dreier seg mye om å kjempe og forsvare.

Hva de kjemper mot, har mange skrevet om de siste årene. USA er mer mangfoldig, mindre religiøst en før. Å identifisere seg som evangelikal forteller også hva din politiske og kulturelle identitet er.

Robert Jones har en interessant analyse på de evangelikales støtte til Trump. Han er direktør og grunnlegger for det anerkjente analysebyrået Public Religion Research Institute (PRRI) og har skrevet boka White Too Long: The Legacy of White Supremacy in American Christianity.

– Ikke abort, men nostalgi

Han mener at evangelikales støtte til Trump ikke egentlig handlet om abortsaken, men at de likte hele hans verdenssyn. Særlig «Make America great again». I følge Jones snakket Trump mer om å bygge mur mot Mexico, muslimer og ulovlig immigrasjon, enn abortsaken i 2016.

- Det brakte fram en nostalgi og lengsel etter det som en gang var. At landet egentlig tilhører hvite kristne, og at han ville beskytte det synet på landet, mener han.

Uansett hva grunnene er, vil Donald Trump få verdifull drahjelp av hvite, evangelikale kristne også denne gang. Men først skal han bli valgt til kandidat, som ser lyst ut for ham. Så må han slå Joe Biden.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse