Mer enn hvite menn i trikot

«Forelder om dagen. Helt om natta» er slagordet til den nye, høygravide versjonen av Spiderwoman. Hun er en av mange nye superhelter som skiller seg ut fra de hvite mennene i trikot vi er vant til å se i tegneseriehylla.

I fjor erstattet forlaget Marvel tordenguden Thor med en tordengudinne. I tillegg byttet de ut Captain America med den afroamerikanske superhelten kalt The Falcon, og de fikk sin første muslimske superhelt, amerikansk-pakistanske Kamala Khan som Ms. Marvel.

LES OGSÅ: Fra skjegg og slør til sovende celler

Ny Spiderman

For noen uker siden kom også nyheten om at Miles Morales skal erstatte Peter Parker som Spiderman. Han har afro-amerikansk far og puertoricansk mor.

– Mange mørkhudede barn har fått beskjed av vennene sine om at de ikke kan være Batman eller Supermann når de leker, fordi de ikke ligner på dem. Men de kan være Spiderman, for hvem som helst kan befinne seg under den maska, sier Brian Bendis, en av skaperne bak serien til New York Daily News.

– Og nå er det sant. Jeg tror det betyr mye for mange.

LES OGSÅ: Tegneserie gjør Petter Dass til trolljeger

Undergrunn

– Kvinner eller figurer med en annen seksuell legning eller hudfarge er tradisjonelt underrepresentert blant superheltene, forteller tegneserieekspert Morten Harper.

Han understreker at dette har vært til stede i undergrunnseriene lenge, og trekker fram den amerikanske tegneserieskaperen Alison Bechdel som et eksempel. Hennes selvbiografiske tegneserieroman Husfred, som handler om hvordan hun kom ut av skapet, er et eksempel på vandringen fra undergrunn til mainstream. Den gikk fra tegneserie til Broadway-musikal.

– Bechdel har et uttalt mål om å bruke tegnserien for å forme selvbildet til det homofile miljøet, sier Harper.

Han tror de store tegneserieforlagene er redde for å støte noen, og derfor venter til holdningene har blitt mer allmenne.

– Det er et etterslep i tegnseriene, men nå som USA har en svart president og har legalisert likekjønnede ekteskap, ser vi at både mørkhudede og homofile figurer blir mer og mer vanlig.

LES OGSÅ: Kvinnene lyver, manipulerer, slåss og dreper

Ikke definerende

Tonje Tornes, tegneserieredaktør i Egmont, understreker at det var gravide superhelter i tegneserier allerede på 70-tallet.

– Susan Richards i Fantastic Four fikk She-Hulk som vikar mens hun var i mammaperm, forteller Tornes.

Hun tror at framstillingene har endret seg.

– Da handlet det mest om hvordan hun skulle kombinere karrieren med familieliv. I dag vil slike karaktertrekk være en del av figurene, men ikke definere dem.

Tornes tror mange av påfunnene er en gimmick, men mener Marvel generelt ligger foran konkurrenten DC når det kommer til å speile samfunnet.

– Da Storm i X-Men skulle lage sitt nye team, tok hun med seg fire kvinner. Ikke fordi de var kvinner, men fordi det var de fire beste. Det er ganske unikt.

Da DC lanserte Catwoman som egen tittel, virket det veldig gammeldags.

– På de fem første sidene så du pupper og rumpe før du så ansiktet hennes, sier Tornes.

Marvel var også de første som hadde superhelter med følelsesliv og svakheter. Peter Parker blir superhelt fordi han ikke hindret at onkelen ble drept, mens DCs Supermann kommer fra en annen planet og er helt perfekt.

LES OGSÅ: Tintin anklages for rasisme

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vanlige superhelter

Nylig kom Iceman i X-Men ut av skapet. DC Comics har lansert en homofil superhelt ved navn Midnighter, som har blitt godt tatt imot av både fans og kritikere, fordi han blant annet liker å slåss. Tegneserieartisten Phil Jimenez, som er kjent for Wonder Woman, sier at mange lesere ikke vil ha den stereotype framstillingen av en homofil mann.

– Leserne vil ha homofile superhelter som er akkurat som alle andre superhelter, sier han til New York Times.

Tonje Tornes tror det moralske rådet Comics Code Authority, som alle amerikanske tegneserier tidligere måtte godkjennes av, har vært en bremsekloss.

– Det begrenset utbredelsen av blant annet homofile figurer og kvinnelige superhelter.

Hun forteller at amerikanske aviser ikke vil trykke Pondus-striper fordi de er for grove.

– Jeg har hørt at de stygge damene ble for hard kost.

LES OGSÅ: Grønn superhelt på vei

Markedskrefter

Morten Harper tror serieskaperne lar seg påvirke av undergrunnseriene.

– Det er også en markant økning i andelen kvinner som leser tegneserier. De ønsker seg figurer de kjenner seg igjen i. I tillegg ønsker forlagene å fornye figurene for å trekke nytt publikum.

Harper tror likevel at det er lettere å fornye tegneseriefigurene enn superheltfilmene.

– Tegneserieskaperne er mer åpne for å gjøre litt rare ting. Det er mindre økonomisk risiko, mens en film kan ha budsjett på en milliard kroner. Da ønsker ikke filmselskapet å ta noen sjanser.

Superheltseriene er basert på en evig lek med sjangerkonvensjoner, og Harper mener det er stor takhøyde for ville påfunn.

– Det finnes nok blodfans av Thor som blir indignert over at han blir kvinne, men generelt er det en aksept for å utforske figuren i en ny sammenheng.

LES OGSÅ: Norske tegneserier med pondus

Norske eksempler

Morten Harper trekker fram Christopher Nielsen som den som i størst grad fronter annerledes typer i Norge, med figurer som de to narkomane i To trøtte typer og bygdetullingen Hold Brillan.

Tonje Tornes nevner Kollektivet av Thorbjørn Lien, som også har et fargerikt persongalleri, med en ikke-praktiserende muslim, en lesbisk nordlending, en deathmetallartist og en kristen boende under samme tak. Hun nevner også at Nemi skal ha stor ære som kvinnelig frontfigur for sin egen serie.

– Nemi er ei jente som gjør som hun vil, og er fri og uberørt av hva samfunnet mener om henne. Hun er en stolt del av en subkultur, samtidig som hun har moralske standarder, sier Tornes.