Kultur

Petter Dass skremmer samer og troll

En ny tegneserie tar seg store friheter og gjør den nordlandske dikterpresten Petter Dass til trolljeger.

– Vi er ikke redde for å gjøre hva vi vil med navnet Dass, sier tegneserieskaperne.

På nettsiden dazz.no kan du finne den nye Petter Dass. Bak de burleske historiene står barndomsvennene John Jamtli og Vegard A. Skogmo. De fabulerer om «svartebok-presten, trollmannen og dikteren Petter Dass i det han kjemper mot troll, hekser og andre skapninger i den skjønne Nordlandske natur». De to illustratørene har tegnet striper siden de gikk i første klasse på samme skole i Mo i Rana.

– Vi lærte mye om Petter Dass på skolen og har hatt ham i bakhodet hele tiden. Da jeg så en Dass-skisse på kjøleskapsdøra til Vegard, gikk det et lys opp for meg; dette er gull, forteller Jamtli på telefon fra Trondheim der de begge bor og arbeider.

Svartebokpresten. På skolen lærte de både om presten, dikteren og forretningsmannen Dass.

– Vi husket ikke lenger den egentlige Petter Dass, men han som slo Fanden i hodet med svarteboka. Du kan finne noe om den historiske Petter Dass i tegneserien, men da må du kjenne historien godt. Den fjerde siden av ham er svartebokpresten, og det er denne eventyrlige­ siden av dikterpresten vi fokuserer på. Vi har lest oss opp på nord-norske myter og sagn. Deretter har vi blandet den historiske mannen, svartebokpresten med myter og sagn pluss vår egen fantasi. Ut av det er det blitt en actionfylt tegneserie fra Helgeland, sier Jamtli.

Råd fra Dass-museet. For ikke å la fantasien fare helt vill, har de hentet råd både fra den tidligere sjefen på Petter Dass-museet, Ivar Roger Hansen, og når det gjelder spørsmål om hekser og trolldom, fra historiker og hekseekspert Rune Blix Hagen.

– Denne avisen deler årlig ut en Petter Dass-pris til en person som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud. Tror du selv dere vil bli kandidat til prisen?

– Nei, det vil jeg ikke tro. Dette­ er pop-kultur, og vi har ikke noe mål om å fremme verken Petter Dass eller kristendom. Vi er vokst opp med Star Wars, Ringenes herre og actioneventyr, og dette er et moro-prosjekt der vi kan vise fram Helgeland og nordnorske sagn og myter. Det pågår en debatt om Petter Dass var så god som noen vil ha ham til å være. Vi vil påstå at vi er i den nøytrale sonen, sier Jamtli.

Regner med kritikk. - Hvilke reaksjoner tror dere kommer fra kristent hold?

– Vi regner vel med at noen kommer med kritikk om historisk korrekthet og slikt. Men vi håper at kristne også opplever dette som en morsom opplevelse som parodierer mye av det som foregikk på den tiden. Kristendommen i Norge generelt har jo kommet seg langt i toleranse så jeg tror ikke at en tegneserie om Petter Dass kommer til å lage så mange bål.

– Hva med reaksjoner fra samer?

– Vi baserer som sagt ikke alt på den historiske Petter Dass, men når det gjelder samene, så gjør vi det. Petter Dass var ikke så glad i dem, og de ligger naturlig an til å være en hovedfaktor i historiene våre. Samene på denne tiden ble ofte forfulgt, og ved flere anledninger stemplet som trollfolk og henrettet. Vi har selvfølgelig ingenting imot samene og vi håper at ingen samer føler seg støtt når de leser denne satiriske versjonen av historien deres, sier Jamtli.

Hans kompanjong Vegard A. Skogmo tilføyer: «Hvis det e nån som føl seg støtt, så kan dem ta seg en bolle».

Samisk skepsis. I tegneserien framstilles samer som små luringer i møte med Petter Dass. Han utfordrer en samisk sjaman til kappestrid om hvem som har den sterkeste guden, og vinner ved bruk av krutt.

Tove-Lill Magga reagerer med skepsis på framstillingen. Hun er stedfortredende generalsekretær i Samisk kirkeråd.

– Jeg synes tegningene opprettholder framstillingen av samer på en måte som vi i dag tar avstand fra. Å framstille oss på denne måten er å opprettholde stereotypier. Men satire er nå en gang satire, sier hun.

Fandens bursdag.Tegneserien kommer foreløpig bare ut ­digitalt. Historiene veksler fra en side til tjue, og kan lastes ned til telefon og nettbrett. Når tegneserieskaperne har mange nok historier, vil de gi dem ut i bokform. Datoen for den utgivelsen er allerede satt: 6. juni 2016.

– På Fandens bursdag altså?

– Ja, det er helt bevisst. Petter Dass hadde et nært forhold til Fanden, og han vil dukke opp ofte i serien, sier John Jamtli.

De to er forelsket i barndommens Helgeland og vil gjerne fremme landsdelen.

– Det er lett for oss å øse av de mange historiene derfra til vårt univers. Det er så mange historier og sagn som du bare kan putte Petter Dass inn i som en rød tråd. Du har nesten evig inspirasjonsmateriale. Vi er begge illustratører og ikke spesielt flinke til å skrive manus. Derfor er disse fortellingene til stor hjelp for oss. Lignende ting er gjort med norske eventyr slik som for eksempel filmen Trolljegeren, sier Jamtli.

På eventyr i Nord-Norge. Ved sin side har Petter Dass drengen Per, som er en slags askeladd-figur, en Peer Gynt eller en Per Spellemann. Den tredje kompanjongen er Fanden selv som bor i Svarteboka. Sammen drar de på eventyr rundt i Nord-Norge med svippturer til Bergen og København.

Vegard skriver og tegner historiene der Petter Dass tar for seg samene, og Jamtli gjør historiene om heksene. Dessuten har de også gjestetegnere som lager småhistorier innimellom de andre. Øyvind Lauvdahl har tegnet en tosider om den gangen Petter Dass får Midgardsormen på kroken.

Ikke tatt av. Så langt har de bare fått positiv respons uten at salget har tatt av. Utgivelsen er den første de to utgir sammen. Tidligere har de publisert noen serier hver for seg.

– Hvilke betenkeligheter har dere med å gjøre butikk på Petter Dass?

– Vi tenker ikke så mye butikk, men vi liker å lage prototyper på ting og tang. Vi lar oss inspirere av andre suksesser der «merchandising» gir inntekter som Star Wars, Pokémon, Teenage Mutant Ninja Turtles og så videre. Vi lager derfor proto­typer for å teste etterspørsel. Men dette er jo bare drømming siden alle prøver dette nå til dags.

– Kan dere bare ta navnet Petter Dass og sette det på T-skjorter, øl og spill?

– Vel, Petter Dass døde for 300 år siden og i Norge bortfaller opphavsretten til åndsverk normalt etter 70 år. Så vi er ikke redde for å gjøre hva vi vil med navnet Dass.

Da de var på Petter Dass-­dagene i forrige uke, kom folk rett fra gudstjeneste og til foredrag om tegneseriehelten Dass.

– Reaksjonene var at dette var et friskt pust inn i et gammelt tema, sier Jamtli.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur