«Susanne Sundfør eide Øya»

Susanne Sundfør fikk æren av å avslutte årets Øyafestival fra den store scenen. Og etter en rolig åpning med «Darlings», som også er åpningssporet på det nyeste albumet «Ten Love Songs», kjører hun rett på et show helt uten dødpunkter.

LES OGSÅ: Ble litt for svak for den store scenen

Dansbart

Det nyeste albumet, som var hovedanliggende for årets Øya-konsert, er lysere og mer dansbart enn de foregående. Det preger også konserten.

For Susanne Sundfør sparer ikke på godbitene, men går rett på platas kanskje mest radiovennlige låt «Kamikaze» allerede som nummer tre. Og herfra stiger den euforiske stemningen helt til konsertens slutt.

LES OGSÅ: Skotske heltar i strålande solskin

Hjerteskjærende vakkert

På den såre og rolige «Trust me» går hun fysisk ned på kne, og synger så hjerteskjærende vakkert at du nærmest får gåsehud.

Når hun vipper vokallinja opp i stedet for ned, jubler publikum. Sundfør har full kontroll, og veksler elegant mellom de rolige partiene og låtene med høyere tempo.

LES OGSÅ: Beck ville for mye

Dansegulv

– Let's have some fun, roper Susanne Sundfør og kaster skinnjakka med de lange frynsene mens hun danser lekent over scenen til introen til «Accelerate».

Når hun så går over til «Fade Away», har Tøyenparken blitt et pulserende dansegulv. Publikum synger med og strekker henda i været.

Overgangen til den rolige låta «Can You Feel The Thunder» blir litt vanskeligere for publikum, som gjerne vil danse mer, men Sundfør viser at hun behersker både dansbar disco og sarte ballader, og ikke minst den brå overgangen mellom rolige partier og låter med høyere tempo.

LES OGSÅ: Kjetting, sag og banjo på Øyafestivalen

Karismatisk

Men når hun igjen danser over scenen til «Slowly», får hun publikum til å hyle igjen, og feststemningen er tilbake.

Hele konserten igjennom beviser Sundfør hvorfor hun var det rette valget til det ærefulle oppdraget å være headliner på festivalens siste dag. Hun veksler fra å riste løs med tamburinen mens hun vrikker sensuelt med hoftene, til å være en karismatisk bandleder og en sjelfull formidler av sterke ballader. Hun har ikke bare et sterkt låtmateriale, men også en enorm formidlingsevne og tilstedeværelse, som gjør Øyas avslutningskonsert til en konsertopplevelse for minnebøkene.

LES MER FRA ØYAFESTIVALEN HER

Verdens beste kjærlighetssang

Susanne Sundfør tar fram kassegitaren og dedikerer den rolige kjærlighetslåta «Memorial» til alle som har kjærlighetssorg. Og mot slutten av låta, når det er bare henne og gitaren igjen, beviser hun at hun har publikum i sin hule hånd også i de nedstrippa partiene.

Hun gir en fin versjon av «White Foxes», fra den forrige plata «The Silicione Veil» og hyller den svenske artisten Lykke Li med det hun kaller «verdens beste kjærlighetssang», låta «Never Gonna Love Again».

Disco og katedral

Susanne Sundfør klarer å gjøre Tøyenparken til disco i det ene øyeblikket og katedral i det neste. For når hun spiller den sarte og mørke «The Brothel», blir stemningen sakral.

Det er nærmest overjordisk vakkert, og når Sundførs dramatiske og mektige stemme formidler låtas sterke tekstlinje: «We'll do whatever you say, God has left us anyway» gjør hun det kunststykket å få 10.000 publikummere til å være helt stille og bare lytte intenst.

Vil ha mer

Always leave them wanting more, er et kjent slagord i underholdningsbransjen. Susanne Sundfør oppfyller det til fulle.

Når hun takker for seg med dansbare «Delerious», står publikum igjen og jubler etter mer. Men det får de ikke denne gangen, og ikke før lydfolka begynner å rigge ned, innser publikum at de må gi slipp på den store opplevelsen årets siste konsert på Øya har vært.