Livsnært og levende portrett av Katti Anker Møller

Svangerskapshelse, barselhjem, kamp for barn av enslige mødre, barnebidrag, seksualopplysning og legalisering av abort. Det er ikke småtteri pioneren Katti Anker Møller gikk i bresjen for. Med rette har Hege Duckerts biografi undertittelen: Å bestemme over livet.

I en tid hvor fornyet feministisk engasjement tar både progressive og reaksjonære retninger, har Duckert gitt oss en grundig, velskrevet, lett tilgjengelig bok om kvinnesaksforkjemperen. Duckert smelter sammen liv og virke i et betagende portrett der det personlige livet blir det viktigste utgangspunktet for kampen for sosialpolitiske reformer.

Alenegang

Duckert får fint frem at Katti Anker Møllers kampsaker går på tvers av den tradisjonelle kvinnekampen, og at hun som frontfigur ofte sto alene. Selv om Anker Møller åpenbart var i konflikt med den borgerlige kvinnebevegelsen, og det sosiale engasjementet plasserte henne på venstresiden, tilhørte hun aldri noe politisk parti. Etter hvert som hun ble mer radikal, kom hun på kant med sosialistene også.

Alenegangen kan være en årsak til at hun ikke har vært like fremtredende i den felles hukommelsen som andre av kvinnebevegelsens store ikoner – Aasta Hansteen, Gina Krogh og Betzy Kjeldsberg.

---

Sakprosa

Hege Duckert

Katti Anker Møller. Å bestemme over livet

512 sider, J. M. Stenersens forlag 2023

---

Duckerts biografi er en av de mange underfortalte historiene om kvinner med historisk betydning som ikke fått en fortjent posisjon for ettertiden. De fleste biografier forfattes fortsatt av menn om andre menn.

Oversett kvinnehelse

Anker Møller kjempet for mer kunnskap om kvinners livsbetingelser og belastningen kvinners kropper utsettes for. Hennes fortjeneste som pioner for kvinners helse, angår oss fortsatt.

Allerede for tjue år siden ble forskning på kvinnesykdommer anerkjent som underprioritert, men fortsatt vet vi for lite om kvinners helseutfordringer. Mangel på kunnskap fører til at sykdom blir forbigått og oversett, noe eksempelvis Karin Haugen tar opp i Det golde landet (2020).

Fortsatt vet vi for lite om kvinners helseutfordringer

—  Astrid Fosvold

Hege Duckert skriver kompromissløst fra synsvinkelen til kvinnene i Anker-familien. Kroppslige erfaringer og følelser får god plass i fortellingen om et godt ekteskap og rikt familieliv. Forfatterens skarpskårne perspektiv viser oss at Katti Anker Møller: «var en kvinne som sanset, observerte og brukte egne erfaringer til å utforme radikale politiske ideer i strid med samtidens oppfatninger».

Duckerts blikk fanger essensen i Katti Anker Møllers livshistorie og synliggjør biografens eget arbeid som kvinnehistoriker. De personlige tilknytningsforholdene og livserfaringene tillegges avgjørende betydning i forfatterens rekonstruksjon. Hun mener inntrykkene barnet Katti fikk av å se moren slite ut kroppen i for mange svangerskap, ga henne et livskall.

Personlig stemme

Selve vinklingen skiller denne biografien fra Elisabeth Lønnå og Jens Olai Jenssens noe mer tradisjonelle og støvete Katti Anker Møller – en biografi fra 2021 (Pax). I en «faktabasert historiefortelling» tegner de opp et bredere historisk panorama, hvor de trekker frem Kattis modning i et intellektuelt fritenkerhjem under den grundtvigianske kristendommens innflytelse på folkehøyskolen Sagatun. Det nære vennskapet med Johan Castberg blir også sett som viktig for hennes oppvåkning.

Forfatterne forankrer ikke Anker Møllers utrettelige kamp for kvinners helse og livsvilkår like sterkt i det personlige livet, selv om også de legger vekt på dette aspektet. Som biografer står de på respektfull avstand til den de portretterer.

Hos Duckert er det helt motsatt: Hun har en tydelig personlige stemme, er nysgjerrig på hvem Anker Møller var, dykker dypt ned i et utall kilder og bruker materialet for hva det er verdt. Hun legger seg tett opptil dagbok, utallige brev, notiser og foredrag. Lapper som detter ut av eldgamle brev vitner om krangler, forelskelser, sorg og ettertanker. Slik blir Katti Anker Møller gjort levende for meg.

Muligens har Lønnå og Jenssen ikke hatt tilgang til samme rike arkivmaterialet. I alle fall legger de mer vekt på Sagatuns betydning i samtiden. Anker-familiens egen idealisering av Bjørnson gir fortellingen et gjenskinn av datidens respekt for dikterhøvdingen. Duckert plukker ham ned fra pidestallen.

[ «Katti Anker Møllers kristne tro har blitt usynliggjort» ]

Begge biografiene forklarer at Anker Møller er for tidlig ute med sitt mest kontroversielle foredrag Moderskapets frigjørelse (1915), som tar til orde for å gjøre svangerskapsavbrudd lovlige. Meningene skapte et røft ordskifte.

Jeg setter pris på at Hege Duckert krydrer biografien med sitater som viser hvor harde frontene var i samtiden. Hun trekker inn dypt fornærmende uttalelser fra Sigrid Undset, som kalte Anker Møller et idealistisk vrøvlehode. Hamsuns nedrige kommentarer illustrer hvor tøff kampen var.

Savner bredere ramme

Generelt har biografien blitt godt mottatt. Morgenbladets rosende anmeldelse viser til bokas aktualitet og Duckerts evne til å skrive en bredere kvinnehistorie som gir innsikt. Klassekampens Janneken Øverland peker på at boka er så lettlest at den nesten kunne gå for skjønnlitteratur og roser fliden i kildearbeidet.

Hege Duckert har levert et av høstenes mest nærgående og levende portretter

—  Astrid Fosvold

Fra mitt ståsted er det en ulempe at alle kilder er helt luket ut av den løpende teksten, selv om det gjør boka lettlest. Det irriterer å måtte gå helt bak i manuset for å få tak i hvilket årstall det til enhver tid er snakk om. Duckert har uforbeholden tillit til kildene, som ofte er private brev og personlige notater. Her kunne hun kanskje litt oftere trukket inn en bredere fortolkningsramme.

Men det er småtteri. Hege Duckert har levert et av høstenes mest nærgående og levende portretter. Boken burde få mange lesere, kanskje særlig blant yngre menn og kvinner. I dette tilfellet står i alle fall ikke formidlingen i veien for å kunne la seg oppsluke av en sentral del av norsk historie.