Anmeldelser

«Fint portrett av kvinnen som bidro til å forme dagens velferdspolitikk»

Innsiktsfullt bilde av en tidsepoke og et fint portrett av Katti Anker Møller, kvinnen som som bidro til å forme den sosial- og velferdspolitikken vi har i dag.

Talibans maktovertaking i Afganistan innebærer at kvinner kan miste grunnleggende demokratiske rettigheter de nettopp har fått. Også menneskerettsaktivisten Nadia Murad som fikk Nobels fredspris for sin kamp mot seksualisert vold mot kvinner, minner oss om at enhver sammenligning med vår del av verden er uanstendig.

Selv om den politiske debatten av og til kunne tyde på noe annet, stiller Norden i en helt egen liga når det gjelder likestilling, familie og sosialpolitikk. Det kan vi takke foregangskvinner som Gina Krogh, Åsta Hansteen, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller for.

---

Biografi

Elisabeth Lønnå og Jens Olai Jensen

Katti Anker Møller

238 sider, Pax 2021

møller

---

Betzy Kjelsbergs livshistorie ble fortalt i Magnhild Folkvords Betzy Kjelsberg, feminist og brubyggjar (2016). Når en spesialist i kvinnehistorie, dr. philos Elisabeth Lønnå, sammen med den tidligere pressemannen Jens Olai Jensen nå utgir en biografi om Katti Anker Møller, plasserer de seg blant flere forfattere som trekker kvinners bragder frem fra historiens skjulte kroker.

De Castbergske barnelovene

Dagens diskusjonsklima om sosiale og politiske rettigheter aktualiser en fortelling om Katti Anker Møller. Tidlig tok hun til orde for sosialpolitiske reformer på en rekke områder som i dag er blitt selvfølgelige rettigheter med rekkevidde langt inn i hverdagen vår.

Dagens diskusjonsklima om sosiale og politiske rettigheter aktualiser en fortelling om Katti Anker Møller.

—  Astrid Fosvold

Katti Anker Møllers første kvinnepolitiske artikkel i 1901 handlet om ugifte mødres rett til bidrag fra barnefaren. Den fulgte opp Johan Castbergs lovforslag om uekte barns rett til arv og navn etter barnefaren. Her har du opptakten til de Castbergske barnelovene som ble oppfattet som så radikale at de først ble vedtatt i 1915. For fire år siden kom den på Unescos liste over verdens dokumentararv.

Formet av det radikale

Biografene har en tradisjonell «fra vugge til grav»-tilnærming, og ser hjemmet Katti Anker Møller vokste opp i som formende for hennes radikale tanker. Jensen åpner med å gjengi at Katti Anker Møller leser Christian Kroghs Albertine og kjenner til den forbudte Fra Kristiania-bohemen av Hans Jæger. Jensen lar leseren forstå hvordan datidens radikalisme former henne. I første del av boka, som gjengir barndom og oppvekst, etableres det verdigrunnlaget som danner Anker Møllers verdisyn, forutsetningen for hennes sosialpolitiske oppvåkning.

Når biografene har valgt å vektlegge virke fremfor liv, kan det ses som en kvinnepolitisk agenda.

—  Astrid Fosvold

Katti Anker Møller vokste opp på Sagatun folkehøgskole i et grundtvigiansk miljø preget av frisinn og intellektuell nysgjerrighet. Bjørnson var en flittig gjest i barndomshjemmet og introduserte John Stuart Mills banebrytende verk Kvindernes undertrykkelse (1869).

Kulturelitens debatter

Selv om Jensen her plasserer Anker Møller i en historisk kontekst, er han litt tilbakeholden med å brette ut datidens store diskusjoner om darwinisme, kvinnefrigjøring, folkeopplysning og allmenne demokratiske rettigheter. Oppvekstår kan helt opplagt by på utfordringer for en biograf, siden de som regel bare handler om å modens, men det er umulig ikke å bli engasjert av disse tiårene i nordisk historie, da samfunnsendringer foregikk i et raskt tempo. Jensen har like fullt øye for at miljøet rundt Sagatun trekker til seg kultureliten i Norden med alt hva det innebærer. For eksempel besøkte Georg Brandes Sagatun i 1886.

I samtiden ruvet dikterhøvdingen Bjørnson godt, så det er naturlig at familien Ankers kryhet over bekjentskapet blir vektlagt. Men jeg undrer på om biografen også har latt seg blende bittelitt (Bjørnsons hyllingsdikt til familien gjengis).

Mødrenes fødselspolitikk

Skribentene gir oss et godt blikk for at kjernefamilien på Sagatun var sterkt plaget av økonomiske bekymringer. Katti Anker Møller fikk ikke den utdanningen hun ønsket seg, og moren hennes slet seg ut på altfor mange barnefødsler.

Erfaringene preget henne. Lønnå forklarer slik hvorfor Anker Møller fremfor alt er opptatt av å gi kvinner mulighet til å begrense barnekullene, og sikre sosiale rettigheter for kvinner og barn. Kattis arbeid bidro til kommunale ordninger som sikret de første spede ansatser til økonomiske rettigheter under barsel. Hun fremmet også forslag om morspenger i 1919, som var spirene til barnetrygden. Foredragene hadde titler som «Misbruk av kvindekraft i ægteskabet» og «Mødrenes fødselspolitikk». I det siste hevder hun at kvinner har rett til å avslutte uønskede svangerskap. Målet er at kvinner skal ha full råderett over egen kropp.

Flere oppfatter Anker Møller som dypt umoralsk.

—  Astrid Fosvold

Flere oppfatter Anker Møller som dypt umoralsk. Ragna Nilsen kritiserte barnelovene og hevdet at Møller ikke hadde støtte hos kvinnesaksakskvinnene. Magnhild Folkvords skriver i sin biografi at man er usikker på hva Betzy Kjelsberg mente, men at hun holdt fanen lavt av hensyn til rollen sin i Norske Kvinners Nasjonalråd.

Upersonlig stil

Lønnå gjengir essensen i Kattis foredrag og referererdebatten. Hun løfter stoffet ved å gjenskape noe av tidsånden. Men stilen er egentlig nokså upersonlig. Som biograf kunne hun gjerne gått litt tettere på. Hvem var Katti Anker Møller privat? I Betzy Kjelsberg-biografien står det at datteren til Katti, Tove Mohr, som utdannet seg til lege, fører morens kamp for kvinners rett til å bestemme over egen kropp videre. På den tiden levde Katti Anker Møller – hva kan hun ha tenkt?

En rød tråd

Noen overlappinger kunne tyde på at skribentene et stykke på vei har sittet hver for seg og sydd sammen stoffet. De lar kronologien styre, men har likevel en tematisk innfallsvinkel, slik at de Castbergske barnelovene danner en rød tråd. Det forklarer også enkelte gjentakelser.

Boka gir et innsiktsfullt bilde av en tidsepoke og et fint portrett av en kvinne som bidro til å forme den sosial- og velferdspolitikken vi har i dag. Når biografene har valgt å vektlegge virke fremfor liv, kan det ses som en kvinnepolitisk agenda. Det er også rosverdig.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser