Levendegjør religiøst fryktregime

Rik på hodeskaller, krypdyr og groteske detaljer som den kan være, minner 1600-tallets barokke malerkunst oss på at døden lurer like rundt hjørnet. Med sanseorientert bildespråk iscenesettes livets forgjengelighet til skrekk og advarsel i patosfylte scenarioer.

Tablåene forteller at mennesket er lite, Gud er stor.

Slike bilder trenger seg frem i hukommelsen mens jeg leser Tore Renbergs nye roman Lungeflyteprøven. Han levendegjør et religiøst fryktregime i Sachsen, Tyskland i tiden etter trettiårskrigen (1618–1648).

Hos Renberg blir 1600-tallet et skrekk-kabinett fylt av melodrama, rettsdokumenter, mørkemenn med pipekrager og tørst etter nye innsikter. Tanker som går i retning av opplysning, et menneskesyn basert på fornuftstanker og pietistisk kristendom, støter mot den bestående lutherske ortodoksien.

Datidens enevelde er et mistankens samfunn, et fryktinngytende regime der henrettelser som følge av ubetydelige forbrytelser er offentlig teater.

Lungeprøve

Dette viltre eksemplaret av en historisk roman er en kraftprestasjon som fornyer forfatterskapet, som til nå har vært dominert av samtidsromaner med slitesterke figurer. I stil med Kim Leine, i trilogien om koloniseringen Grønland, graver Renberg fram, dikter til der det det trengs og orkestrerer en for lengst begravet historisk hendelse med bravur.

---

Roman

Tore Renberg

Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap

Oktober 2023

---

Lungeflyteprøven handler, som undertittelen sier, om et forsvar for en femtenårig jente som blir anklaget for å ha drept sitt eget spedbarn i 1681. Den utspiller seg som en kamp mellom de som ønsker å kappe hodet av jenta, som datidens straffelov fra 1532 la opp til, og forsvarsadvokaten, som vil bevise at barnet ikke ble drept, men derimot var dødfødt.

Her kommer lungeflyteprøven inn. En stadsfysikus, datidens lege, har funnet frem til en metode for å avgjøre hvorvidt det døde barnet ble drept eller ikke. Nemlig ved å se om lungene kan flyte. Dersom de synker, har barnet aldri trukket luft. Dersom lungene flyter, ble barnet født levende. Advokaten Christian Thomasius hyres som forsvarer. Han er en av Sachsens oppadstrebende intellektuelle, en tidlig opplysningstenker med forbindelser til de første pietistene, som August Herman Francke.

[ Hjorth skriver uovertruffent om traumer, sannhet og diktning ]

Finte til Solstad

Lungeflyteprøven lener seg på det historisk dokumenterbare og nærmer seg 1600-tallet som et historiens skattkammer for dikterisk inspirasjon. Romanen er en finte til Dag Solstads standpunkt om rekonstruksjon av historien: Han avstår, for ikke å føle seg som en lurendreier.

Hos Renberg stiger borgerskapets hverdagsliv og verdensbilde forførende opp av kildematerialet

—  Astrid Fosvold

Hos Renberg, derimot, stiger borgerskapets hverdagsliv og verdensbilde forførende opp av kildematerialet. Litt tilgjort kanskje, fordi forfatteren både tilfører 1600-talls menneskene vår væremåte i nære relasjoner og tilstreber datidens distanserte tiltale. Til frokost hos skarpretteren høres det slik ut: «Jeg vet jeg har tortur på fredag, ellers er det ikke så altfor mye.» Konen vil ha kontroll på kalenderen: «Ingen henrettelser denne uken heller, det er en stund siden sist – er De forsynt?»

Komikken tydeliggjør en utfordring ved Renbergs tilnærming, nemlig å riste av seg sin egen horisont i gjenskapingen av fortidens menneskers bevissthet og verdensbilde.

Likevel er hovedinntrykket at juridisk, rettsmedisinsk og religiøst tankegods lekende lett bakes inn i det historiske overblikket. Renberg er tydeligere til stede som fortolker av fortiden litt ut i romanen, og har en fin spørrende form til kildene som viser ydmykhet overfor fortiden. Det skiller Renberg fra Kim Leine. Forfatteren er muligens likevel litt forført av kildene sine.

Menns verden

Annas skjebne fortelles med patos og dramatisk innlevelse, helt på grensen av hva fortellingen kan bære. Det virker som om alle skriftkildene har fenget forfatteren mer enn fortellingen om Anna, som ikke har mye kildemateriale knyttet til seg. Romanen oppholder seg mer i samfunnet som omgir Anna, altså hos alle de mannlige akademikerne som har etterlatt seg skriftlig materiale, enn hos Anna og moren hennes, som også er anklaget.

Jeg leter etter morens perspektiv, som forsvinner i vrimmelen. Føler hun seg skyldig, angrer hun? Lungeflyteprøven vil også være et forsvar for Anna, men referer i hovedsak forsvareren og de andre mannlige aktørene.

[ Renberg snur: Kan bli aktuelt å samarbeide med kirken igjen ]

Ut fra tilgangen til kilder ført i pennen av menn, virker det helt naturlig at deler av Annas fortelling handler om farens hevntokt. Renberg gjør det til en underholdende røverhistorie, et teatralsk mørkt eventyr. Stemmen til faren triumferer. Etter hvert blir han ruskende gal, fornedret, ingen vil kjennes ved godseieren lenger.

Men stemmen til denne mannen, som forvandler seg til torturist og drapsmann, har en uslåelig intensitet. Likeså er hjelperen hans, som tvinges til å følge sin gale herre, frydefullt skildret.

Kvinnehatet

Annas fortelling blir like mye en fortelling om misogynien som var så viktig for å kontrollere kvinners seksualitet. Vår tids interesse for kvinneskjebner fra historiens dyp, er også utgangspunktet for utgravingen av drap på nyfødte i Når du strammer garnet, som utkom på dansk like før sommeren. Camilla Stockmann undersøker spedbarnsdrap i Danmark. Perspektivet hennes ligger hos kvinnene mens hun i arkiver graver frem drapssakene deres fra arkivene.

Annas fortelling blir like mye en fortelling om misogynien som var så viktig for å kontrollere kvinners seksualitet

—  Astrid Fosvold

Stockmann nøler ikke med å starte hos seg selv og vår egen tid i møte med historiens sosiale tragedier før abort ble tillatt. Tore Renberg trekker også inn sin egen søken etter Anna en gang underveis. Jeg skulle gjerne hørt mer om hvorfor og hvordan forfatteren jakter på Anna og forsvaret av henne.

Forfatteren Per Olov Enquist får en epigraf foran i boka, Enquist skriver seg selv inn i flere av sine dokumentariske fiksjoner. I en perfekt sammensmeltning lytter han ut til historiens stemmer.

[ Maler med det guddommelige for øye ]

Historiens skjulte dramatikk

Ikke desto mindre er Renbergs roman forfriskende. Med barokkens teatralske stilprinsipper, blander han intellekt og følelse, komikk og ironi. Lungeflyteprøven iscenesetter historiens skjulte dramatikk. Dilemmaene og spenningen levendegjør de for lengst glemte menneskene på den fengende måte.

Det er som om Renberg peker nese til den gamle nestoren Dag Solstad og serverer en rettsthriller, en krimgåte, et hevntokt og en fortelling om en jente som kaller frem barokkens grøssemotiver.