Anmeldelse: Happiness Choir Project feier alle bange anelser til side

Jeg har lenge vært klar over dette korets kvaliteter, og dets vilje til å utforske andre musikalske retninger enn det som har vært typisk for kristne kor i ulike gospel-varianter. Happiness Choir Project satser i stedet på et lydbilde med pop og rock, det siste med hovedvekt på det man gjerne kaller symfonisk rock eller progrock.

15 år etter deres forrige innspilling, var jeg litt i tvil om de ville holde det samme musikalske nivået på et mer lovsangs-preget album. Men da korleder Stein Jonassen før jul inviterte meg til lanseringskonsert for deres fjerde album i Arendal Metodistkirke, tok jeg uansett turen.

At de skulle kunne gjenskape det tidvis massive, komplekse og imponerende lydbildet fra tidligere album, regnet jeg ikke med. Kanskje ville de også gå stillere i dørene, og være litt mer tilbakeholdne med det progressive uttrykket, i respekt for et tradisjonelt sett nokså lavmælt og forsiktig lovsangsuttrykk?

Happiness Choir Project feide alle bange anelser til side.

Energiutblåsning

Lanseringskonserten ble en musikalsk energiutblåsning med et tydelig evangelisk og forkynnende preg. Den skilte seg heller ikke mye fra de ferdige lydfilene jeg senere fikk tilsendt, og som tirsdag blir tilgjengelig på digitale plattformer.

De 13 nye låtene på Four, the Light bygger seg gjerne langsomt opp, fra et enkelt og stillfarent musikalsk utgangspunkt til et crescendo, med sangere på tå hev, energisk el-gitarspill og virtuost pianospill. Selve oppbyggingen av sangene, med alle nyansene og effektene, fremhever også historien i tekstene, i dette tilfellet bibelhistorien. Det er som ordene får vinger.

Selv de mest jordnære blant oss, vil med stor sannsynlighet vil bli revet med. Ikke av overdrevent føleri, slik en del repeterende og ofte kjedelig lovsang fra særlig 1990-tallet hadde en tendens til, men derimot av en variasjon og friskhet som i seg selv gjør uttrykket og merkelappen «lovsangmusikk» overflødig.

Den spenstige åpningslåten «The Light» følges av ikke mindre iørefallende og fengende «All For The Kingdom» og «Just Like This», før vi får den første norskspråklige «Alt i deg». I likhet med sistnevnte låt, får også «Jesus, min Jesus» en litt annen fremtoning enn de øvrige engelskspråklige låtene. I dette tilfellet foretrekker jeg nok engelsk språkdrakt, som i mine ører kler denne musikken best.

Ingen låter faller likevel igjennom, heller ikke de som er litt mer tradisjonelle i formen. Aller best liker jeg «Forgiven».

---

Pop/rock

Happiness Choir Project

Four, the Light

Eget selskap

---

[ «Lykkeland» får kritikk for bedehus-fremstilling: – Få i Stavanger kjenner seg igjen ]

Symfonisk rock

Korets historie er spesiell, men ikke så godt kjent: Stein Jonassen tok over lederansvaret i 1978 etter moren sin, som hadde hatt ansvaret for det som startet som barnekoret Happiness. Stein hadde sunget i koret siden han var åtte år. Nå var han blitt 13, og hadde fått atskillig mer sans for Toto og andre rockeband enn for barnegospel.

Siden kormedlemmene i likhet med ham nå var blitt tenåringer, var det ingen som protesterte da repertoaret ble stadig mer preget av den unge dirigentens begeistring for særlig symfonisk rock. Ingen var heller i tvil om at barnekoret nå var blitt et ungdomskor, men som skilte seg nokså kraftig fra det moderne gospel-preget som var typisk for de fleste andre kristne ungdomskor på den tiden.

Da Happiness Choir Project omsider ga ut Holos i 1988, var alle tekstene og melodiene signert Stein Jonassen. Det var flere enn produsenten Alf Emil Eik i Cross Studio i Kristiansand som sperret opp ørene. Likevel gikk utgivelsen under radaren for de fleste utenfor metodistkirke-miljøet i Arendal.

[ Teateranmeldelse: Vittig og tankevekkende Skåber-tolkning av forbudt stykke ]

Ønske fra moren

Multitalentet Stein Jonassen fortsatte å jobbe i det stille med koret sitt. At han var en kløpper på piano, sang som David Clayton Thomas i Blood Sweat And Tears, og skrev feiende flotte pop- og rockelåter, beviste han nok en gang på oppfølgeralbumet The Sound Of His Heart fra 1998. Likevel tok koret ytterligere et steg på Loveletter To God, som kom i 2005. Jeg nøler ikke med å kalle det sistnevnte et av de beste og mest nyskapende – men også mest undervurderte – kristne kor-albumene som er gitt ut her på berget.

Før Stein Jonassens mor døde, lovte han henne å lage en lovsangpreget innspilling med koret som fremdeles betydde så mye for henne. Nesten tre år etter at de første studioøktene ble unnagjort, er omsider albumet Four, the Light, klart.

[ Bærum Kunsthall byr på samtidsanalyse med «herremenn i ydmykende posisjoner» ]

Litt av en lyd

Stein Jonassen er som på tidligere innspillinger også her komponist, produsent, tangentspiller og arrangør. Medprodusent er Jostein Kristensen, som også er teknikker og spiller gitar. Det er litt av en lyd de har skapt.

Trommeslager er Stein Jonassens bror, Ola Jonassen, mens Peter Halltorp og Per Elias Drabløs spiller bass. Alle er gode musikere med lang fartstid med koret. Det samme gjelder solistene, som foruten Stein Jonassen, består av søsteren Eva Jonassen Tungesvik og Thomas Isaksen. Disse folkene utgjør en kjerne, som – sammen med gode sangkrefter – på nytt viser et kristent kor som ikke først og fremst fremfører sangene sine, men lever de ut gjennom en høyst merkbar innlevelse og formidlingsevne.