Virkeligheten kan være mer absurd enn det absurde teatret. At en kvinne ikke kan spille en rolle fordi den er skrevet for en mann, føles lattervekkende absurd i 2022. Men det var nettopp denne klausulen Samuel Beckett skrev inn i testamentet sitt før han døde.
Mens vi venter på no’ Godt er en reaksjon på dette. En vellykket vri på klassikeren fra 1948 som Linn Skåber ønsket å spille med venn og skuespillerkollega Ine Jansen, før hun fant ut at det var forbudt. At Beckett hadde sans for revylignede teater, føles ikke fjernt fra Skåber.
Når hun lager sin egen variant av stykket om de to landstrykerne som venter på Godot, er det likevel ikke så mye som minner om det klassiske klovneparet på scenen. Der de hos Beckett holder det gående gjennom to akter med småkrangling og banale ting som å få av seg skoene, får vi mer av en stand-up i tospann hos Skåber.
[ «Lykkeland» får kritikk for bedehus-fremstilling: – Få i Stavanger kjenner seg igjen ]
Flukt
Scenerommet er strippet ned til et minimum der det kun står en mikrofon og et bord. De to kvinnene på scenen er midt i livet og venter på at barna (som har flyttet hjemmefra) skal ringe. Hvileløsheten som oppstår hvis mennesket ikke reflekterer over livet sitt i en større sammenheng, lurer mellom linjene hos Beckett.
Skåber skaper sine egne bilder på den skremmende selvbevisstheten – muligheten vi har til å tenke over vår egen tilværelse – og forsøkene vi gjør på å flykte fra det.
Fremført med timing, rapiditet og skuespillere som har stor lydhørhet for hverandre, har det blitt et vittig og tankevekkende stykke teater
— Kjerstil Juul
Med stor sans for sceniske situasjoner som tydeliggjør stykkets tankeinnhold, tas vi med på hylende morsomme Agility-øvelser med den imaginære hunden «Ingenting», så vel som ommøblering med scenens eneste kulisse.
Mer enn å fortelle hva vi bør gjøre med tiden vi har, setter stykket søkelys på at det finnes mange måter å løse livet på: Treffende formulert i en tirade om det evinnelige snakket om flokken vår. Skåber vil ikke den klassiske kjernefamilien til livs, men følelsen av å føle seg mislykket hvis du ikke får det til å fungere.
---
Teater
Mens vi venter på no’ Godt
Av: Linn Skåber
Med: Ine Jansen og Linn Skåber
Regi: Catrine Telle
Komponist: Mohn/Stoesen Christensen
Scenograf: Even Børsum
Kanonhallen, Nationaltheatret
---
[ «Jeg kommer fra en familie med alvorlig deprimerte. Bør jeg la være å gå inn i et parforhold?» ]
Lydhørhet
Der Mens vi venter på Godot har noe tidløst over seg, tar Mens vi venter på no’ Godt sikte på å ta mer av tidsånden på kornet. Fornøyelig formidlet med øvelser i politisk ukorrekthet for å få ut innestengt frustrasjon, der alt fra stygge hijaber, til kjedelig, klassisk musikk, Olav H. Hauges traurige poesi og naturlige rynker får gjennomgå. Me too-bevegelsen blir også sett på med Skåbers særegne skråblikk.
Fremført med timing, rapiditet og skuespillere som har stor lydhørhet for hverandre, har det blitt et vittig og tankevekkende stykke teater i Catrine Telles regi. Det tydeliggjør ikke bare den snikende følelsen av at det ikke varer evig, men også vissheten om at livet er for langt til å kjede seg.
