Lars Lenth innrømmer at han har det moro på fiskens bekostning

– Selv Vladimir Putin respekterer hvalen, sier Lars Lenth, mildt oppgitt, når han skal forklare hvor rart det er at vi nordmenn jakter på disse enorme skapningene som har en hjerne som er seks ganger så stor som vår egen.

– Men det er som er enda rarere enn at vi fanger hval, er at det ikke er noen debatt om det lenger. Dette var fanesaken til miljøbevegelsen på 80- og 90-tallet. Greenpeace og Sea Shepard demonstrerte og senket hvalskuter, det var på nyhetene hele tiden. Men nå er det stille. Det er som om hvalfangsten vår ikke eksisterer lenger. Men det gjør den.

Og det vil Lenth gjøre noe med. Derfor har han skrevet boka Kongen av Lofoten, der han i sedvanlig satirisk stil skildrer hvordan Norge hever seg over det internasjonale forbudet mot hvalfangst.

[ Hvorfor oppfører vi oss som nyfrelste når vi finner tilbake til naturen? ]

Dobbeltmoral

Samtidig med at Lenth i september lanserte den nye boka, kunne det norske folk følge ham og Bård Tufte Johansen i NRK-programmet Jakten på monsterkveita. Seerresponsen var enorm og over 700.000 nordmenn fulgte med.

– Vi er to storbygutter som driter oss ut fordi vi ikke takler møtet med den ordentlige naturen. Finnmarkinger elsker programmet fordi vi er så klønete.

– Men dere fanger fisk og kaster uti – noe som vel påfører fisken stress og traumer?

– Ja, jeg møter meg selv i døra når jeg kritiserer hvalfangsten. Hvorfor fisker vi mer enn vi kan ta unna? Fordi det er gøy. Jeg er ikke helt konsekvent, jeg må innrømme det. Jeg har det moro på fiskens bekostning. Jeg ser ikke bort fra at sportsfiske om femti eller hundre år kan være forbudt, sier Lenth.

---

Hvalfangst

• Hvalfangst ble bannlyst av den internasjonale hvalfangstkommisjonen i 1982, men Norge er fortsatt ett av tre land som fortsatt jakter på verdens største pattedyr.
• De andre to landene er Island og Japan. Island har varslet at de forbyr hvalfangst fra 2024.
• Hvalfangst tok livet av tre millioner dyr i det forrige århundret, skriver Espen Ytreberg i boka Utryddelsen, historien om den industrielle hvalfangsten.

---

Økokrim

Lars Lenth har på mange måter funnet sin egen nisje som krimforfatter. Aftenposten har kalt bøkene hans økosatire. Jeg foreslo å bruke ordet økokrim – fordi han blottstiller både den økologiske og den økonomiske utbyttingen som grådige krefter helst vil drive med i fred. Men Lenth vil helst unngå merkelappen krim, ettersom han mener denne sjangeren er forbundet med for mange forventninger.

– Første bok handlet om byggeboomen på Fornebu, der byggebransjen ikke lot seg stoppe av et fuglereservat. Deretter tok jeg for meg lakseoppdrett, et tema jeg tenkte at jeg burde ha god greie på ettersom jeg selv er en ivrig fisker. Men det stemte ikke. På forhånd trodde jeg at dette var en gjeng driftige og flinke folk i Utkant-Norge. Men da jeg dykket ned i det, fant jeg overraskende mye stygt. Og det mest skremmende var å se hvordan politikerne beskyttet industrien – ikke naturen – fordi det ga arbeidsplasser. Det var ikke vakkert.

Betent tema

Etter å ha latt sine romanfigurer ta et oppgjør med ulvejakt og vindmøller, velger Lenth nå å slippe dem løs på hvalfangsten. Han kaller det et smalt, men betent tema:

– Det sier mye om Norge og hvordan vi tenker. Vi har fortsatt 17 båter som holder på, og sånn sett er det ganske uviktig, men det er arbeidsplasser, tradisjon og ikke minst: at vi ikke vil la andre land diktere oss. Derfor er vi villige til å tape masse internasjonal goodwill. Det er vanskelig å forstå. Det er både rart og litt fint. At vi er en sær liten nasjon.

– Industrien hevder at bestanden av vågehval nå er på 100.000 og at Norge bare tar ut 600 i året, hvilket de mener er bærekraftig?

– Ja, det har de nok rett i. Men så er spørsmålet: Hvorfor er bestanden på hundre tusen? Kan det være fordi de andre landene respekterer forbudet?

Lenth mener at Norge henger igjen i et gammeldags natursyn. Naturens skal ha nytteverdi for oss – vi må kunne skyte, spise, steke og henge på veggen – ellers har naturen ingen verdi. Om vi ikke kan utnytte naturen, er den ingen ting å spare på. Den har ingen egenverdi.

– Jeg ser ikke bort fra at sportsfiske om femti eller hundre år kan være forbudt

—  Lars Lenth

Konkurrenter i matfatet

Etter å ha jobbet med ulvejakt og hvalfangst som romankulisser har Lenth innsett at disse to fenomenene polariserer folket av mange av de samme grunnene: Mange mener dette handler om at Oslo-eliten overkjører folk på grasrota. De ser det i et større bilde som består av fraflytting, globalisering og ensidig mediedekning.

– I tillegg er det et annet fellestrekk: Både ulven og hvalen er våre konkurrenter i matfatet. Ulven spiser elg, og selv om det knapt fantes elg i Norge før krigen – og nå skytes over 40 tusen i året – så syns jegerne at ulven tar for mange elg. Samme holdning har mange fiskere, de vil ikke at andre skapninger skal forsyne seg av fisken i havet.

– Mister vi ikke da moralsk autoritet til å kjempe for vern av store rovdyr ellers i verden?

– Jeg syns det. Vi opererer med et bestandsmål for ulv som gjør at en kritisk truet art alltid vil være kritisk truet. Forstå det den som kan.

[ Et jervespor kan være veien til et rikt liv – og til god litteratur. Det viser biolog Dag O. Hessen oss. ]

Masaiens vantro

Lenth forteller om da han var i nasjonalparken Serengeti i Kenya for å se på ville dyr. En masai som jobbet der sa han hadde hørt at nordmenn hadde problemer med ulv.

– Hvor mange ulver har dere? spurte han.

– Rundt 50, svarte Lenth.

– Og hvor mange mennesker dreper de årlig?

– De har ikke drept noen på to hundre år.

– Hva?! utbrøt masaien med vantro i stemmen. Dette kunne han ikke forstå. I Serengeti er det 5000 løver, og hvert år tar de en eller to gjetergutter som passer kuene sine. Dette er dypt tragisk, mente masaien, men kanskje ikke mer tragisk enn alle de flere hundre barna som ble drept av biler.

Hensynsløs

Lenths bok Kongen av Lofoten er den andre boka om hvalfangst som blir utgitt i Norge i høst. Samme tema er behandlet i sakprosaform av Espen Ytreberg i boka Utryddelsen. Den tar for seg den industrielle norske hvalfangsten og beskriver hvordan menneskene tok livet av tre millioner hvaler i forrige århundre. Ytreberg skriver at hvalfangstnæringen viser nordmenn på sitt mest hensynsløse.

– Jeg håper mange leser boka til Ytreberg. Jeg angriper det samme temaet fra en annen kant og bruker skråblikk, satire og overdrivelser for å vise hva som foregår. Jeg dikter opp en historie, men jeg bruker elementer som skjer i virkeligheten. For eksempel at det fanges spekkhoggere som så selges til fornøyelsesparker for opptil 30 millioner kroner per dyr.

– Hva blir neste miljøtema du går løs på?

– Hvem vet? Jeg vil nok pirke i selvbildet vårt på en eller annen måte. Vi nordmenn tror jo at vi er fornuftige, tar vare på naturen og respekterer menneskerettigheter. Men gjør vi det? Jeg vil nok fortsette å skrive om grådigheten vår, den som gjør at vi ødelegger kloden vi bor på og lar oss selv korrumpere. Bare vent til jeg går løs på oljebransjen, sier Lenth og smiler lurt.

[ Byr NRKs morgenandakt på god kristen forkynnelse? ]