Litteratur, hvor ble det av deg i alt mylderet?

– Hvis det går på bekostning av litteraturen og aktiv formidling, må man være forsiktig.

Margunn Haugland, biblioteksjef ved Bamble bibliotek og litteraturhus, advarer mot å utvide bibliotekets portefølje i det vide og det brede. Hun beskriver et bibliotek anno 2022 som en utvidet stue – noe hun er positiv til – men antyder at institusjonen må vokte seg for også å bli loft, kjeller og bod.

– Jeg synes det er synd at vi ikke får brukt kompetansen vår på det vi er best til. Det bør ikke være sånn at bare fordi et bibliotek kan logistikk, så må vi ta det.

[ Flere mener bibliotekenes uavhengighet utfordres ]

Dannelsesinstitusjon

Men kan ikke bare biblioteket ta det, da? Spørsmålet stilles under årets utgave av Norsk litteraturfestival i starten av juni. Der skal det diskuteres hvordan bibliotekene kan balansere strammere budsjetter og stadig flere oppdrag.

Et bibliotek er nemlig ikke lenger et bibliotek, men en «folkeopplysnings- og dannelsesinstitusjon». Det slås fast i gjeldende Nasjonal bibliotekstrategi. Her står det klart at «regjeringen vil at bibliotekene skal være åpne institusjoner som er til stede der innbyggerne er».

Foruten å tilby advokathjelp, leksehjelp og IT-hjelp, låner landets biblioteker ut mer og mer. Frø- og verktøybiblioteker har bredt om seg de siste årene.

BUA er en ideell organisasjon som låner ut fritidsutstyr. Utstyrssentralen samarbeider med en rekke kommuner, og flere avdelinger holder til på og drives av kommunenes biblioteker. På Øvre Eiker bibliotek kan du for eksempel låne sammenleggbare fotballmål, pilkesett og kanoer. På Kolbotn finner du BMX-sykler, bæremeis og bærplukker.

[ NRK har knapt anmeldt diktsamlinger på to år ]

Forhåndsstemming

Ville du forhåndsstemme i Bamble kommune under sist lokalvalg, var biblioteket stedet å dra – og bibliotekets ansatte bemannet valgboden. Vil du låne sportsutstyr fra BUA, kan du henvende deg i bibliotekskranken i Bamble.

Margunn Haugland antyder at landets biblioteker er for serviceorienterte for sitt eget beste.

– Ulempen vår er at vi er så gode på å si ja til alt, fordi vi ser viktigheten av det meste. Men å serve alle disse tingene, er ulike fagområder. Biblioteket må ikke bli et fagområde for alt – da ender vi plutselig med å ikke bli det for noe, sier Bamble-bibliotekaren.

Biblioteket må ikke bli et fagområde for alt – da ender vi plutselig med å ikke bli det for noe

—  Margunn Haugland, biblioteksjef ved Bamble bibliotek

Haugland har tidligere ledet Bibliotekarforbundet, og vært engasjert i bibliotekarens fagkompetanse. Én ting er at biblioteker i store byer selv vil låne ut frø og verktøy, bemerker hun, men at kommunale oppdrag utenfor bibliotekarens fagområde settes til bibliotekene, er hun langt mer skeptisk til.

– Det gjør oss mindre fleksible. Vi må planlegge færre aktive formidlingstiltak fordi utstyrssentralen er i en annen etasje. Skal jeg hjelpe noen der, er jeg borte i et kvarter, og har den andre et formidlingsarrangement, er det ingen i skranken – som alltid skal være bemannet. Så det gjør at vi arrangerer mindre, sier hun.

---

Dette kan du – blant mye annet – låne på biblioteker rundt om i landet

• Frø
• Ukulele
• Kunstverk
• Geologisekk («alt utstyr du trenger til hakking i stein»)
• Vinkelsliper
• Vernebriller
• Stormkjøkken
• Kubbespill
• Slakkline
• Badmintonsett
• Lamineringsmaskin
• Etikettmaskin
• Pussemaskin
• Symaskin
• Elsykkel med lasteplan
• Reparasjonsstativ for sykkel
• Snorkelsett
• Bordtennisracketer
• Stående padlebrett
• Slalåmski
• Fiskeutstyr
• Robåt
• Bærplukker
• Lasermåler
• Flytevest

---

Kunst og steinhakking

– Biblioteket er en del av en delingskultur som er et verktøy for å nå FNs bærekraftsmål.

På spørsmål om hva som kjennetegner et moderne bibliotek, er ikke «litteratur» et ord Siri Tidemann Naalsund trekker frem. Biblioteksjefen ved Askerbibliotekene er mer opptatt av medborgerskap og lokal forankring, og tror bibliotekenes åpne rom egner seg til å «nå nye brukere som kanskje ikke benytter seg av kommunale tjenester».

Og de kommunale tjenestene er ikke hva de en gang var. På hovedfilialen i Asker kan du låne med deg elsykler, et filmkamera og en rekke instrumenter – deriblant bongotrommer, fiolin og en gitar for venstrehendte. Asker bibliotek har også et eget artotek med over 250 kunstverk til tremåneders-utlån, og har delt ut selvtester siden i fjor høst. Filialen i Slemmestad – et av de mest fossilrike områdene i Norge – låner på sin side ut geologisekker med «alt utstyr du trenger til hakking i stein når du skal ut på geologitur i området».

Parallelt med at bibliotekene utvikler seg, mener biblioteksjef Naalsund at innramming er nøkkelen.

– Geologisekker med spett og beskyttelsesbriller er fjernt fra litteraturformidlingen vår, men nært kunnskapsformidlingen. Å drive aktiv formidling i et sted om Slemmestad er ikke bare naturlig, men viktig.

Hun minner om at bibliotekene nok også i stor grad har utviklet seg i folks hoder.

– Jeg tror ikke så mange tenker på biblioteket som en stille lesesal lenger. Den tid er forbi. Men det å sette ting i en kontekst som gir kunnskapsformidling, er vi veldig opptatt av.

[ Tove Ditlevsens 1986-perle fortjener ny oppmerksomhet ]

Delingsøkonomi

En annen som ikke har noe imot bibliotekenes – dels selvpålagte – utvidede mandat, er Jannicke Røgler. Hun er biblioteksjef ved Trondheim folkebibliotek, som i tillegg til frøbibliotek og verktøybibliotek, blant annet har gjort stor suksess med utlån av elsykler. På spørsmål om hvordan hun vil beskrive et bibliotek anno 2022, trekker hun frem kakediagrammet som gjerne oppsummerer FNs bærekraftsmål: sosial bærekraft, klima og miljø, og økonomi.

– Vi har alltid vært gode på bærekraft, og prøver å være en utjevnede faktor slik at man ikke trenger å kjøpe alt selv. Vi er allerede en del av delingsøkonomien, og tar det bare et steg videre. Vi blir infrastrukturen som gjør dette ganske enkelt tilgjengelig. De fleste kjenner biblioteket sitt fra før av.

Til tross for at bibliotekene i Trondheim byr på både solsikkefrø og stendersøker, er Røgler klar på at litteraturen ikke forsvinner i jord og murpuss.

– Vi er i innspurten med å skrive bibliotekplan, og samlingene våre blir viktigere og viktigere. Hvordan vi formidler samlingene og hvordan innbyggerne bruker de, er noe vi vil jobbe masse med fremover. Kjernevirksomheten er å jobbe med samlingene til glede for innbyggerne, forsikrer hun, samtidig som hun erkjenner at økonomi selvsagt spiller inn.

– Hvis politikerne hadde gitt beskjed om at vi må klare å låne ut alle disse ekstra tingene innenfor eget budsjett, ville det vært problematisk å få til. Må man smøre et dårligere budsjett enda tynnere, er det en kjempeutfordring.

Vi skal gjøre folk i stand til å ivareta seg selv og leve livet sitt på best mulig måte.

—  Jannicke Røgler, biblioteksjef ved Trondheim folkebibliotek

Bygge lokalsamfunn

Ifølge Røgler pågår det nå en diskusjon om biblioteket som et servicetorg, som skal yte innbyggerne statlig service. I Danmark bistår bibliotekene med passfornyelse og kommunal saksbehandling.

– Da begynner du å dra samfunnsoppdraget ganske langt. Samtidig har vi alltid hatt i oppdrag å formidle kommunal offentlig informasjon, og nå som den i stadig større grad er digital, bruker våre ansatte mye tid på hjelpe folk med å bruke offentlige digitale tjenester. Det er en slags digital førstehjelp.

– Og det er helt greit?

– Det er en del av oppdraget vårt. Vi skal gjøre folk i stand til å ivareta seg selv og leve livet sitt på best mulig måte. Vi kan spørre oss: Gjør vi innbyggernes hverdag bedre? Bidrar vi til bærekraftsmålene? Er svaret ja, så er det kanskje akkurat det vi skal gjøre. De beste bibliotekene bygger lokalsamfunn.