– Vi følte at religion ikke ble tatt på alvor, sier studentene Vegard Tysseland og Bjørn Magnus Hanserud som tok ex.phil. forrige semester.

Examen philosophicum er et obligatorisk emne for alle studenter som skal fullføre en grad på et norsk universitet, og det blir også undervist på mange høyskoler i Norge. Leder for det nasjonale fagrådet til ex.phil., Einar Duenger Bøhn, forteller Vårt Land at det er få steder i landet der religion tas opp i pensum og i undervisningen, og at dette har vært en tendens i mange år.

[ Filosof mener kristendommen er rasjonell: – Man bør kvitte seg med fornuftsstridige trosoppfatninger ]

– Spørsmålene er også av religiøs art

Mange som underviser i ex.phil. har gått bort fra den klassiske filosofihistoriske varianten av emnet, og heller fokusert på kritisk tenkning og vitenskapsteori- og historie. Filosofen Henrik Syse mener at dette har bidratt til at religion har blitt satt til side. Syse mener det er viktig at studentene forstår hvordan de grunnleggende idéene, også vitenskapelige, har blitt til og hvor de kommer fra.

– Man trenger ikke å ha lest om alt, men hvis man ikke kjenner til historien, mister man noe.

– Jeg har et inntrykk av at de religiøse elementene nedprioriteres, sier Syse.

Videre sier Syse at mange av de aller mest grunnleggende spørsmålene i filosofien, også er av religiøs art. Spørsmål som: Hvorfor eksisterer vi? Hva er meningen med livet? Finnes det en høyere form for intelligens enn mennesket, eller en annen eksistens enn den fysiske?

– Disse spørsmålene er nesten umulig å løsrive fra religion, legger Syse til.

Han trekker også fram skapelse, selve årsaken til mennesket, som et viktig religiøst og filosofisk spørsmål.

– Det er umulig å komme utenom dette spørsmålet når man driver med filosofi. Religiøse problemstillinger er en sentral del av filosofiens historie.

– Her var det sekulært

– Vi merket at «her var det helt sekulært», sier studentene studentene Vegard og Bjørn Magnus om deres første møte med ex.phil.

Begge tok emnet i fjor, som en del av deres studieløp i profesjonsstudiet i teologi ved MF. De savnet at religion ikke ble nevnt noe særlig verken i pensum eller i den felles undervisningen.

Jeg følte at religion dermed ikke ble tatt på alvor.

—  Vegard Tysseland

– Vi var heldige som hadde en seminarleder som tok opp religiøse spørsmål i undervisningen, forteller Bjørn Magnus.

For å kompensere for at pensumet og de felles forelesningene ikke dekket religiøse temaer, valgte seminarlederen, som er prest, å ta dette opp i sine seminarer.

– Det hjalp veldig på motivasjonen. Jeg fikk mer interesse for emnet og det ble mer givende, sier Bjørn Magnus.

Studentene opplevde at når religion ble nevnt, var dette i en negativ kontekst. De forteller at det positive med religion var blitt helt lagt bort, og at de fikk inntrykk av at det ble fremstilt som noe positivt når filosofene ikke argumenterte fra et religiøst standpunkt.

– Vi følte at religion dermed ikke ble tatt på alvor, sier Vegard.

– Det kan være tungt for troende studenter å føle på at religion blir fremstilt som noe negativt, legger Bjørn Magnus til.

Studentene savner et mer nyansert syn på religion i ex.phil., og synes det er merkelig at man ikke nevner filosofers kristne bakgrunn.

– Samfunnet vårt har blitt bygget på en kristen kulturarv og humanistiske verdier, men det virker som at man kun fokuserer på sistnevnte, sier Vegard.

– Man setter religion i parentes

Henrik Syse mener at religiøse spørsmål kan ha bli satt til side siden vi lever i en sekulær tid.

– Jeg er redd for at man setter religion i parentes, og sier at det er noe helt annet enn filosofi. Da mener jeg at lesningen av filosofien blir ufullstendig.

Videre tror han at religiøse spørsmål kan bli ansett som uviktige og irrelevante i filosofien fordi de anses som «private».

– Det er en form for nedlatende holdning til grunnleggende spørsmål.

Det er alvorlig og trist ovenfor troende studenter.

—  Henrik Syse

Han mener at ved å sette religionen til side, vil det oppstå en feillesning av filosofiens historie.

– Det er alvorlig og trist, ikke minst overfor troende studenter. Mange har et forhold til religion, og kan dermed oppleve å komme i et universitetsmiljø som ikke tar det på alvor.

– Religion og tro har også veldig mye å bidra med sett fra et filosofisk perspektiv. Det er både trist og unødvendig hvis det blir borte, avslutter han.

---

Examen philosophicum

• Det er en obligatorisk eksamen som må være bestått før man kan oppnå avsluttende grad ved norske universiteter. Ved de statlige høyskolene kreves ikke examen philosophicum for å oppnå bachelorgrad.
• Emnet omfatter filosofihistorie, vitenskapshistorie og vitenskapsteori, men er forskjellig fra sted til sted.
• Et overordnet siktepunkt med examen philosophicum er at man skal bli mer bevisst om vitenskapens grunnlagsproblemer og trent i kritisk og selvstendig tenkning.
• Ex.phil.-studentene ved UiO har fra i år fått en ny pensumbok, Vite, være, gjøre, der mye av innholdet har blitt endret fra de forrige pensumbøkene.
• Springer ut av anneneksamen, etablert i 1812. Anneneksamen ble i 1903 erstattet med forberedende prøver, og ble fra 1967 kalt examen philosophicum.

(Kilde: SNL)

---

– En sekularisering av akademia

Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn er enig med Syse om at religionstenkning har mer eller mindre blitt borte i ex.phil., men han tror ikke at det skyldes av at man har gått bort fra den kronologiske og filosofihistoriske varianten.

– Religion ble nedprioritert før det, det er ikke noe nytt. Jeg tror at det heller har å gjøre med at filosofimiljøene i Norge er mindre opptatt av religion, og at det skyldes en sekularisering av akademia generelt.

Bøhn er professor i filosofi ved Universitetet i Agder, og han forteller at de til høsten har lagt opp til seks forelesninger i ex.phil. om kritisk tenkning og religion. De vil også benytte seg av den nye ex.phil.-boka til UiO, Vite, være, gjøre fra i år. Bøhn forteller at siden boka ikke inneholder noe om religion, har de valgt å kompensere for dette med forelesninger om religion og kritisk tenkning.

– Religion, og da særlig kristendommen, er en stor del av den vestlige historien, og den tar opp mange viktige aktuelle spørsmål som har med verdivalg og samfunnskonflikter å gjøre.

Bøhn tror at noen kan være litt redde for å ta opp temaer som har med religion å gjøre, siden det er så sensitivt og kan være politisk betent.

Filosofi er ypperlig for å diskutere disse temaene.

—  Einar Bøhn

– Samtidig er filosofi ypperlig for å diskutere disse temaene. Man trenger ikke å snakke spesifikt om kristendommen, for vi skal ikke drive med systematisk teologi.

– Men det er interessant å ta opp spørsmålene om hvordan man for eksempel forholder seg til Gud på, og ikke bare en kristen en.

– Religion er ikke et selvstendig tema

Professor i filosofi ved UiO, Thomas Kjeller Johansen, sier til Vårt Land at religion ikke er fraværende i den nye ex.phil.-boka Vite, være, gjøre.

– Men religion er ikke et selvstendig tema, og sånn har det vært i mange år på ex.phil. I UiOs emnebeskrivelse, står det at ex.phil. skal dekke filosofi- og vitenskapshistorie og etikk.

Kjeller Johansen sier at det er mange referanser til Gud og til religion i tekstene, og nevner blant annet Kants tekst om opplysning og Descartes’ Meditasjoner.

– Religion refereres her på en naturlig måte, men den behandles ikke i en egen seksjon.

Han sier at det ikke er noen tvil om at noen filosofer i den nye boka er religionskritiske men at de som redaktører ikke argumenterer for eller imot religion.

– Det kan hende at noen har en annen oppfattelse av hva ex.phil. skal være, men vi har hatt det samme fokuset i mange år.

[ En håpefull rebell ]

– Driver ikke med religionsopplæring

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anne Stensvold, sier at hun forstår at man har valgt å ta ut de delene av pensum som har med religiøs tenkning å gjøre.

– Vi lever i en sekularisert verden, og det er ikke poenget at vi skal drive med religionsopplæring i et slikt emne. Det er viktig at studentene blir forberedt på den akademiske tradisjonen, og at de forstår temaer og problemstillinger som er de mest prekære i dag.

Videre sier hun at tror at religiøse temaer har blitt tatt ut fra ex.phil.-pensum av rent pragmatisk hensyn.

Vi lever i en sekularisert verden, og det er ikke poenget at vi skal drive med religionsopplæring.

—  Anne Stensvold

– Jeg er enig i at vitenskap oppstod i dialog med og vokste ut fra religiøse refleksjoner, men denne problematikken svarer ikke til dagens behov.

Stensvold er veldig fornøyd med den nye pensumboka til ex.phil. på UiO. Hun synes at den fremstår som aktuell ved at den blant annet tar for seg etikk og miljø. Videre synes hun at det er fint at redaktørene har bevisst forsøkt å ta inn perspektiver som ikke bare inkluderer mannlige vestlige tenkere.

– At man derfor har valgt å ikke fokusere på dype eksistensielle og religiøse spørsmål synes jeg ikke er problematisk.

[ Klart og modig opprop for en kristen filosofi ]