Ralph Henk Vaags er førsteamanuensis i filosofi ved universitetet i Agder og ga på tampen av fjoråret ut boka Guds eksistens og Jesu oppstandelse – En kristen filosofi på Verbum forlag. Bokas hovedtittel er god for å vekke oppmerksomhet, men det er undertittelen «en kristen filosofi» som representerer det mest interessante bidraget.
Vaags tar til orde for intet mindre enn en «omfattende kristen filosofi». Temaene Guds eksistens og Jesu oppstandelse er tatt med som to viktige eksempler på filosofisk arbeid som hører hjemme i en kristen helhetsfilosofi. Og Vaags presenterer gode argumenter for dem begge.
Tro gjennom filosofi
Vaags begynner med å si at dette for ham er et personlig prosjekt, siden hans egen vei til tro har gått gjennom filosofien. Han vil forsvare et rom for en spesifikt kristen filosofi – en idé som er under angrep både fra filosofer og teologer. Men han mener å ha dekning hos apostelen Paulus for sitt prosjekt. Paulus sier om dem som står utenfor troen: «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram» (Rom. 1.19). Vaags understreker at det han er ute etter ikke er et program for apologetikk eller religionsfilosofi, selv om det også er inkludert, men for ren filosofi – som altså da samtidig er både helhetlig og kristen.
[ Tjørhom retter en breiside mot svekkinga av fellesskapstanken i nattverdfeiringa ]
Skiller teologi og filosofi
Utgangspunktet hans er at det ikke finnes noen «nøytral» posisjon å drive filosofi fra. Kristendom er et like bra utgangspunkt som naturalisme, marxisme, humanisme, eller hva som helst annet. Kristen tro har dessuten særdeles sterke ressurser til å besvare vanskelige filosofiske spørsmål. Vaags opprettholder et skarpt skille mellom teologi og filosofi. Filosofien er forpliktet på sannheten alene og kristent trosinnhold kan ikke gis en privilegert posisjon. Alt må prøves på kriterier for god filosofi, mener han. Men vil han dermed sette fornuften over troen? Nei, ikke slik jeg leser ham. Det er et samspill. Filosofien har en type selvstendighet, men den kan aldri bli nøytral og vil alltid måtte ta utgangspunkt i et livssyn. Ved at troen gjør seg sårbar og falsifiserbar, styrkes troverdigheten når det viser seg at den klarer seg svært godt når den prøves mot filosofiske premisser.
Vaags er ikke enig med kristne som mener at fornuften ikke har noe å bidra med i spørsmål om tro.
— Bjørnulf Hafstad
Det er også nødvendigvis en konkurranse mellom forskjellige helhetlige verdensanskuelser. Det er ingen god grunn til at naturalistisk og ateistisk filosofi skal ha en privilegert posisjon i akademia slik som tilfellet er i dag, ifølge Vaags. Lansering av en spesifikt kristen filosofi vil være med å gi den kontrasten som viser at alle filosofier baserer seg på en eller annen tro. Bevisstheten om dette gjør at man kan sammenligne alternative helhetsfilosofier og bedømme hvor godt de besvarer aktuelle problemstillinger.
Sannhet og mening
Kriterier for god filosofi er et sentralt tema i boka. Det opereres med elleve normer for dette. Men alle bygger på et sett med fire filosofiske verdier, nemlig klarhet, konsistens, begrunnelse og koherens. Dette skiller seg fra eldre tiders filosofi ved at det ikke tas utgangspunkt i noen helt grunnleggende «selvinnlysende sannheter» som resten bygges på. Men samtidig faller ikke Vaags i den motsatte grøfta, nemlig skeptisisme. Han er ikke enig med dem som mener at sannhet ikke er et fruktbart begrep, eller med kristne som mener at fornuften ikke har noe å bidra med i spørsmål om tro. Han står for en koherentisme det vil si: alt må henge godt sammen uten logiske selvmotsigelser. Vaags forsvarer kristen filosofi som god filosofi. Selv om Gud ikke kan bevises til alles tilfredshet, kan det bygges et koherent nettverk av kristne idéer som gir mening i møte med virkeligheten slik vi faktisk erfarer den.
Modig gjort
Boka lanserer et ambisiøst forskningsprogram. Dette er veldig modig gjort i Norge og det må forventes mange innvendinger, men forhåpentligvis også oppslutning. Han er tydelig inspirert av et av sine forbilder, nemlig Alvin Plantinga (88) som i 1978 sammen med en liten krets av kristne filosofer dannet Society of Christian Philosophers og tidsskriftet «Faith and Philosophy». Med sine artikler og råd til kristne filosofer var han med å inspirere en hel generasjon av unge akademikere der mange av dem i dag underviser på universiteter.
Til å være et verk med en del krevende stoff så er dette en bok som er overraskende lett å lese og lett å forstå. Vaags har et klart språk og er god til å forklare vanskelige ting. Han unngår mye filosofisk sjargong, og der hvor fagspråk ikke er til å unngå, er ting godt forklart. Dette er en fagbok, men jeg vil også anbefale den til folk uten erfaring med å lese filosofi. Alle bør for eksempel kjenne til hvor godt fakta omkring Jesu oppstandelse er dokumentert, hvilke hypoteser som kan lages og hvilken som er den mest plausible.
Bjørnulf Hafstad er ingeniør og samfunnsviter med mastergrad i ledelsesfag.
---
BOK: FILOSOFI
Ralph Henk Vaags
Guds eksistens og Jesu oppstandelse. En kristen filosofi
Verbum 2020
258 sider
---
