Viktige spørsmål til riktig tid
KONFIRMASJON: Muligheten for å reflektere rundt etikk, moral og hvem man er i det store fellesskapet, er noe dagens barn og unge trenger – også lenge før russetiden.
DE STORE SPØRSMÅLENE: «Den religiøse myndighetsalderen i Norge er 15 år. Dermed er tiden for refleksjon om tro og identitet nettopp i dagens konfirmasjonsalder», skriver Stine Kiil Saga og Jan Christian Kielland i Kirkerådet.
CARINA JOHANSEN
Hvert år bruker over 30.000 14-åringer i Norge nesten et år av livet sitt på å finne ut mer av hvem Gud er og hvem de selv er, gjennom å være konfirmant i Den norske kirke. Vi tror de færreste som kjenner en konfirmant vil kjenne seg igjen i Svein Erik Tuastads undervurdering av gruppa, som kommer til uttrykk gjennom hans forslag om å flytte dagens konfirmasjon til 18-årsalderen.
Religiøs myndighetsalder
Tuastad kaller konfirmasjonstiden et «pengeoverføringsritual». Det faller på sin egen urimelighet. Konfirmasjonstiden i Den norske kirke består av rundt 60 timer undervisning og fellesskap i ulike former. Foreløpige tendenser i et stort europeisk forskningsprosjekt, der også Den norske kirke deltar, er at konfirmantene selv oppgir helt andre grunner enn de økonomiske for å velge kirkelig konfirmasjon. Vi vet allerede at konfirmasjonsdagen, med gudstjeneste der hver enkelt konfirmant blir bedt for, og festen sammen med familie og venner, er viktig for konfirmantene. Og selv om 14-15-årsalderen ikke lenger markerer overgangen fra barn til voksen, er det mange gode grunner til å beholde konfirmasjonstiden for denne aldersgruppen.
Bestill abonnement her
KJØP
