Ida Lindtveit Røse

Barne- og familieminister (KrF)

Kirkens Bymisjon og Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver i Vårt Land 14. juli at de har lest saken om ungdomspanelet som kommer med innspill til den nye samarbeidsstrategien. Men det kan virke som de ikke har lest hele saken, siden de tror fritidskortet er det eneste svaret vi har. Vi trenger både forebyggende tiltak og tiltak som gjør livet bedre for disse barna her og nå.

Fritidskort og økt barnetrygd er viktig for barnefamiliene og for en trygg oppvekst. Samtidig lager vi en ny strategi for barn som vokser opp i familier med dårlig råd. Vi vet at utfordringene disse familiene kan møte er sammensatte. Den nye strategien vil derfor favne bredt, inkludere ulike virkemidler og mange sektorer.

Fritidskortet

Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Vi setter i gang forsøk med fritidskortordninger for barn fra 6 til fylte 18 år, som kan dekke deltakeravgift til faste, organiserte fritidsaktiviteter.

Fritidskortet er ikke regjeringens eneste svar – det kommer sammen med flere andre tiltak som gjøres for inkludering av barn i lavinntektsfamilier. Som blant annet at barnehage og SFO har blitt rimeligere for barnefamilier med dårlig råd gjennom redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehager.

Jeg er veldig glad for at vi i fjor økte vi barnetrygden for første gang på 20 år. Fra 1. september øker vi den ytterligere med 3600 kroner i året for barn opp til fylte 6 år. Å investere i barna og familiene er den beste investeringen for fremtiden. Økt barnetrygd gir barn som vokser opp i familier med lav inntekt, bedre muligheter.

• LES OGSÅ: Ropstad setter KrF-gjennomslag ut i livet: – Barn og unge skal ikke oppleve å stå utenfor

Koronapakke

Helt siden koronapandemien brøt ut har regjeringen jobbet hardt med å få på plass tiltak som skal komme de sårbare barna til gode. Regjeringen har fått støtte fra Stortinget til tiltakspakke på over 400 millioner kroner, nettopp for å forbedre situasjonen for sårbare barn og unge.

Dette skal blant annet gå til tapt progresjon på skolen i forbindelse med virusutbruddet, og til ferie- og fritidsaktiviteter som skal nå utsatte og sårbare barn, og familiene deres. 53 millioner av disse midlene går til de store organisasjonene, slik at de kan gi barn og unge som trenger gode ferieopplevelser i år også. Vi har også økt den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 10 millioner kroner.

Like muligheter

Det aller viktigste er å sikre foreldrene inntekt og en jobb å gå til.

Vi vil bekjempe både årsakene til barnefattigdom og de negative konsekvensene for barna. Frivillige organisasjoner, næringslivet og andre med gode initiativ har blitt invitert med og bidratt inn i arbeidet med den nye strategien.

Strategien vil fremheve tiltak som gir barna like muligheter som sine jevnaldrende. Til å gjennomføre utdanningsløp, ha gode og trygge boforhold, delta i organiserte fritidsaktiviteter og få bedre tilgang til helsetjenester. Å hindre at barn opplever utenforskap er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre.

LES MER:

Fafo-sjef: – Vanskelig å få politikerne med på tiltak som får fattigdommen ned

«Anette» (19): «Noen julaftener feiret vi ikke i det hele tatt, ikke julegaver, juletre eller julemat. Jeg og broren min lå under dyna og hylgrein»

Fattige barn kommer til kort: Enorme sprik i tilbud til barn og unge i lavinntektsfamilier