Kari Helene Partapuoli

Generalsekretær i Plan International Norge

Året 2020 er et viktig år for jenter, kvinner og likestillingskampen verden over. Verdenssamfunnet skal samles for å gjøre opp status. Hvordan har det egentlig gått siden 30.000 kvinner og menn fra hele verden vedtok en banebrytende plattform og handlingsplan for likestilling under kvinnekommisjonens møte i Beijing i 1995?

Vi har langt igjen

Det var i Beijing gullstandarden for likestilling ble satt for 25 år siden. Det var også her Hillary Clinton tordnet at «menneskerettigheter er kvinners rettigheter, og kvinners rettigheter er menneskerettigheter». Siden den gang har vi feiret en rekke triumfer, likevel må vi dessverre erkjenne at det er langt igjen før vi kan si at vi lever i en likestilt verden. Med dagens tempo vil ingen av oss få oppleve det. Det er ikke godt nok.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ingen rasjonell grunn til at likestillingen går så sakte. Utallige rapporter, tall og fakta viser til at en likestilt verden er bedre – både for oss som enkeltindivider og for samfunnet. Likestilte samfunn vil føre til økonomisk vekst og inkluderende utvikling, økt jobbskaping, lover som ikke diskriminerer, bedre respons på klimakriser – og ikke minst friskere og lykkeligere mennesker.

Skal vi oppnå FNs globale bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom, er det viktigere enn noen gang at stater tar tak i utfordringene som hindrer at jenter og gutter får like muligheter til å utvikle seg og leve i en likestilt verden.

LES OGSÅ: Profilert kvinnelig kirkeleder voldtatt og drept på Madagaskar

Barn føder barn

Diskriminering av status til jenter og kvinner verden over har dype røtter i normer, kultur og samfunn. Hver eneste dag opplever jenter og unge kvinner alvorlige rettighetsbrudd som hindrer likestilling. Globalt er det sterke krefter som sørger for at disse rettighetsbruddene fortsetter og tilrettelegger for nye overtramp. For eksempel bor nesten én og en halv milliard kvinner i land der menn har rett til å kontrollere økonomien deres.

Også kontroll over jenter og kvinners kropp er med på å holde likestillingen tilbake. Donald Trump signerte for tre år siden den omstridte «Global Gag Rule», som forbyr amerikansk støtte til hjelpeorganisasjoner som gir informasjon om eller jobber for at kvinner skal ha rett til selvbestemt og trygg abort. Dette har ført til at tusenvis av ungdom har mistet helsetjenester. Inkludert opplysninger om egen helse, prevensjon og kunnskap om hvordan en kan beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.

Jentenes framtidsutsikter

Et annet eksempel viser seg i land hvor barneekteskap praktiseres. I Niger, for eksempel, giftes nesten 80 prosent av jentene bort før de har fylt 18 år. Konsekvensene av barneekteskap er mange, men først og fremst fratas jentene retten til å bestemme over egen fremtid. Denne utviklingen er farlig. For vi vet at når barn føder barn, kan mye gå galt.

Jenter verden over opplever å måtte leve med fysiske og psykiske skader resten av livet. Samtidig ser vi at jenter som blir mødre, ofte slutter på skolen, noe som igjen har en negativ innvirkning på jentenes framtidsutsikter. Alle barn skal ha lik rett på jobb og økonomisk selvstendighet. Men når utgangspunktet er ulikt, så blir det ikke slik.

Heldigvis ser vi at arbeidet mot barneekteskap fungerer. Det siste tiåret har totalt 25 millioner barneekteskap blitt avverget. Stadig flere jenter får mulighet til å bestemme selv både med hvem, når og om de skal gifte seg. Men det er fortsatt slik at noen land henger etter. Særlig i land hvor jenter har lavere status og det står dårlig til med likestilling mellom kvinner og menn.

Vi må opp på barrikadene

Norge er et av verdens mest likestilte samfunn, tross at det heller ikke er full likestilling her hjemme. Vi høster daglig fruktene av et samfunn som setter like rettigheter mellom jenter og gutter, kvinner og menn, høyt. Det ligger derfor et spesielt ansvar på våre skuldre i år.

Norske myndigheter og vi som representerer det sivile samfunnet skulle om noen dager møtes i New York for å følge opp arven fra Beijing i 1995. Det setter dessverre COVID-19 viruset en stopper for og møtet vil foregå nærmest uten sivilt samfunn tilstede. Men desto viktigere er det for oss å komme opp på barrikadene.  Vi er nødt til å stå sammen om et fornyet løft for jenter og kvinners rettigheter. Verdens jenter og deres situasjon må få en sentral plass i nasjonal, så vel som global politikk – i dag og fremover. Norge må slå hardt ned på land som systematisk bryter med jenters rettigheter. Norge og støttespillere må støtte land som ønsker endring og ta kampen på bakken i lokalsamfunn verden over. For det er endringer på lokalt og nasjonalt nivå som vil føre til varige endringer globalt.

La oss sammen gjøre 2020 til et merkeår i likestillingskampen! Det er bare slik vi kan oppnå en likestilt verden i vår levetid.

 

LES MER OM LIKESTILLING:

Geir Ove Fonn: «Hvor tok det finske gubbeveldet veien?»

Frykter FN kan svekke kvinners rettigheter

Gamle fiender allierer seg i kamp for tradisjonelle verdier