Verdien fra toppen av pariserhjulet

Etter mang en nyhetssending har jeg lurt på om verdier som etikk og menneskeverd sliter med logistikkproblemer. Eller om dette er verdier som falmer mer og mer etter hvor langt ut fra en egens sfære en beveger seg.

Er det mangel på evne eller vilje som gjør at 21-nyhetene, de politiske debattene, Oljefondet, næringsliv og andre i så liten grad fokuserer på konsekvensene våre handlinger har for mennesker langt "der borte"?

En mann som hadde utført grusomme gjerninger mot menneskeheten ble en gang spurt hvordan han var i stand til å gjøre så mye vondt mot medmennesker. Mannen tok vedkommende med opp i et pariserhjul. Når pariserhjulet stod på toppen bad mannen vedkommende å se ned. "Ser du de små prikkene der nede? Hadde det gjort deg noe om noen av de prikkene forsvant?" Selv om vedkommende godt visste at de små prikkene der ned var mennesker, så virket det mindre ufarlig enn da de stod side ved side i køen for noen minutter siden.

Norge ble av FN for kort tid siden kåret til verdens beste land å bo i. Igjen. Den tilbakelagte valgkampen ble i stor grad preget av navlebeskuende utfordringer. Internasjonale tema som bistand og klimakrise spilte knapt nok en birolle i det politiske spillet om maktposisjonene. Er det ikke et paradoks at verdens mest velstående land ikke makter å se særlig utover sin egen sfære?

Stormberg har siden sin spede begynnelse hatt fokus på etisk handel og forholdene til arbeiderne på fabrikkene som produserer produktene våre. Dette ansvaret har bare økt i takt med Stormbergs vekst. Til tross for at dette er innarbeidet som en grunnpilar i det vi driver med, så er det en kontinuerlig utfordring å se og ta høyde for konsekvensene våre handlinger har for våre kinesiske samarbeidspartnere.