Veien til voksen
RELIGIØS MYNDIGHETSALDER: Det er ingen grunn til å vente med konfirmasjon til barnet er 18 år. Tvert imot. Det er litt sent.
SØNNER OG DØTRE AV LOVEN: I jødisk tradisjon blir jenter og gutter religiøst ansvarlige for sine handlinger når de fyller henholdsvis 12 og 13 år. Da feirer de bat mitzvah og bar mitzvah.
Katy Lozano / Shutterstock / NTB
Statsviter Svein Erik Tuastad har i sin spalte i Aftenbladet gått inn for å forskyve konfirmasjonsalderen til 18 år. Ett av hans to argumenter er at konfirmasjon ved 15-års alder ikke lenger er tidsmessig. Man er ikke like voksen ved 14-15-års alder i dag som man var i tidligere tider. Man kan være enig i dette. Det er bare å ta en kikk på skolebilder fra 1940-årene og se med det blotte øye at elevene virket mye eldre.
Jeg skal naturligvis ikke mene noe om når ulike tros- og livssynssamfunn skal markere sine overgangsritualer, eller hvilke de skal ha eller ikke ha. Mitt utgangspunkt er at mennesker har behov for ritualer, ikke minst overgangsritualer. Den store oppslutningen om overgangsriter i alle samfunn til alle tider er det beste belegg for påstanden om at det er et menneskelig behov. I tillegg mener jeg at man aldri bør la en anledning til å markere, til å feire, gå fra seg.
Selv om andelen konfirmerte i Den norske kirke (DNK) er stabilt fallende, så er andelen av alle 15-åringer på 51,6 prosent i 2021. Tilsvarende andel som konfirmerte seg humanistisk var cirka 20 prosent. Antallet 15-åringer i Norge har holdt seg stabilt på 63.300 siden 2005 (SSB). Disse to tros- og livssynssamfunn alene står for over 70 prosent av alle konfirmasjoner i Norge. I tillegg kommer katolikker og andre.
Bestill abonnement her
KJØP