Utilstrekkelige julemamma
Det er flaut, men stjerna i vinduet kom ikke opp til første, utelysene virker ikke og bare vise menn vet hvor ekstrapærene er. Nå ligger hele julestemninga i gangen i en stor knute som vi hastig tråkker over på vei inn og ut. Akkurat da vi skulle tenne du grønne glitrende, da nettene ble lange og kulda satte inn, oppdaget vi at fasaden til heimen var full av alskens, og det tok en hel kveld med feiekost og løvsuger i skinnet fra en arbeidslampe og en stjernesol, før gjestene kunne tråkke gjennom et julekoselig tun med julestemte fakler og lys, på vei til familien Alt på stell. Julen er også en lysfest, og derfor bør Moder tidlig kjøpe inn mengder av lys, helst håndlagde, og aller helst dyppe dem selv, skal det bli folk av barna og lys i stille grender. Adventskransen bør lages av kortreiste, økologiske naturmaterialer, gjerne sammen med en kvitrende venninnegjeng, og henges opp som et høyst personlig trofé på døra og ønske ti tusende gange velkommen til søte paradis og et fagert rike på jord.
Julekalender og morgenoppmuntring i mørkeste førjulstid hadde vi ikke tenkt på en gang da vi tilfeldigvis passerte Askepottkalendere på halv pris. Tenåringen godtok Kinderkalender (til 199 kr!) etter først å ha forlangt pakkekalender til alle mann = tjuefire ganger tre = søttito små gaver som skal pønskes ut, shoppes og pakkes. Skulle jeg rukket det før alle adventslysene hadde brent ned og tatt fyr i julemansjetten, måtte jeg tatt et langtidsfravær med kvinnelig/kjønnsnøytral livsstilsdiagnose; Være med på alt og dermed Dønn Utslitt. Og med tanke på at tenåringer ikke ønsker seg noe til under to tusen, så er pakkekalendere egentlig bare for enebarn, og det burde stått i Norges lover, så slapp man den diskusjonen.
Ikke har vi bakt pepperkaker og pakket dem inn i cellofan og hengt dem opp til alles beskuelse i vinduet, og kommer ikke en gang på syv sorter julekaker på stående fot. Jeg husker bare at vi aldri rekker å male kakemennene. Og at smultringene kommer fra boden på vei ut av Sørlandssenteret. Pepperkakehuset vårt blir som i fjor et billig byggesett fra Rema, og så la ungene bombe det med klissete melis og seigemenn an mass. Plantet på et brett med bomull, ser det bokstavelig talt hjemmelaget ut, og det er jo heldigvis det riktige estetiske uttrykket nå i juletider, hvor det skal ose av barnehender, home made og nostalgi, toppet med en glorete nisse i pipa, i stilløst selskap med en uttrykksløs og fjern engel i skjul.
Bestill abonnement her
KJØP