Ut av skapet - som klimarealist
Jeg innrømmer det - jeg er blitt en klimarealist. Jeg har nå begynt å bevege meg ut av skapet. Her ute er det lyst og godt, og fuglene kvitrer. Tenk, jeg trenger ikke frykte for at vi slipper ut for mye CO2 mer, for det visst lite eller ingenting å si. Det fyller meg med optimisme og framtidstro!
Det har jo ikke gått slik vi alle fryktet for tjue år siden, og Golfstrømmen er der fortsatt. Værlaget svinger fra kontinent til kontinent, fra nord til sør. I sommer ble det satt kulderekord på Sydpolen, mens vi i Nord-Europa opplevde varmebølge. Jorda er som en enorm varmepumpe, og regulerer seg selv. Havnivået er ikke endret, og øyene vi trodde ville forsvinne ligger der fortsatt etter orkanene har lagt seg.
Jeg tror utslaget var da vår alles statsmeteorolog John Smiths i høst stod fram og sa at det ikke hadde vært noen økning i ekstremvær de siste tjuefem årene her til lands. - Hm, tenkte jeg først, vi har nå hatt rekordartede flommer og stormer de siste årene. Men det er aldri noe tull med Nrks statsmeteorologer, så jeg bare må tro ham og statistikken han presenterer. Kan jeg ha blitt lurt?
Nylig tenkte jeg på hvordan vi brått ble oppmerksomme på alle strømførende ledninger og stolper rundt 2012. Folk demonstrerte mot "monstermastene" i Hardanger, og regjeringen satte ned fire (!) utvalg for å løse floken. Før dette hadde jeg knapt registrert at det gikk kraftige kabler tvers over Hardangerfjorden flere steder med skrikende oransje kjegler på. Men nå la jeg merke til både små og store master - overalt! Naturens skjønnhet bleknet i en periode.
Bestill abonnement her
KJØP
