Unge i Norden drikker mindre alkohol – forskjellene bør undersøkes nærmere
I alle de nordiske landene drikker mindreårige mindre enn før. Årsakene kan være at foreldre har tettere kontakt med sine ungdommer og en mer restriktiv holdning til både eget og ungdommenes alkoholforbruk. Problemer med å skaffe alkohol kan være en annen forklaring. Uansett årsak er redusert alkoholforbruk sterkt skadeforebyggende på mange områder.
Alkoholforbruket blant unge i Norden har gått ned de siste ti til femten årene. I motsetning til utviklingen på 70-, 80- og 90-tallet, da alkoholforbruket økte blant unge, ser vi nå en positiv nedadgående trend. Andelen 15-åringer som aldri har smakt alkohol har økt i alle de nordiske landene. Blant mindreårige som drikker, er antall drikketilfeller færre enn før. Det vil si at ungdommene drikker sjeldnere, og at alkoholmengden er mindre sammenlignet med situasjonen for 10–15 år siden. Dagens unge er også eldre enn tidligere generasjoner når de smaker alkohol – og når de drikker seg beruset – for første gang.
Disse trendene og mulige forklaringer er tema i Nordens velferdssenters nye rapport What's new about adolescent drinking in the Nordic countries?
Selv om alkoholforbruket blant unge har gått ned i alle de nordiske landene, er det også forskjeller. Unge på Island drikker minst, og unge i Danmark drikker mest. Nedgangen i drikking har vært mest markant på Island. Danmark er derimot det nordiske landet hvor alkoholforbruket blant unge fortsatt ligger over gjennomsnittet for Europa.
