Mari Finstad Evenby, Marja Leonhardt, Stian Overå og Niri Talberg

Spesialrådgivere ved KoRus-Øst

På Kompetansesenter rus - region øst (KoRus-Øst) har vi fått mange spørsmål om hvordan ungdom har hatt det i perioden med koronastengte skoler. For å undersøke dette nærmere gjennomførte vi i mai en elektronisk spørreundersøkelse for ungdomsskoleelever i Innlandet og Viken. I alt deltok 3347 elever. Mange av spørsmålene som vi benyttet ble tidligere brukt i Ungdata-undersøkelsen i mars, som gir et godt grunnlag for å sammenligne ungdoms liv før og under koronaepidemien.

Søvn og stress

Omtrent halvparten av deltakerne rapporterte at koronapandemien har ført til at de sover mer enn vanlig. På spørsmålet om de har vært stresset av skolearbeidet i hjemmeskoletiden svarte 35 prosent ja. Sammenlignet med Ungdata-undersøkelsen, som halvparten av kommunene i Innlandet gjennomførte før nedstenging, var det 10 prosentpoeng færre som nå rapporterte om skolestress, i perioden med hjemmeskole.

LES OGSÅ: – Barn på TikTok blir fortalt at de kan bli friske fra homofili. Det er høyst problematisk

Foran skjermen

Sammenlignet med resultatene fra Ungdata i mars har det vært en betydelig økning i ungdoms tidsbruk på ulike skjermaktiviteter under koronapandemien. Nesten tre av fire elever i vår undersøkelse brukte mer enn to timer eller mer på serier og Youtube, en økning på 26 prosentpoeng. Sammenlignet med resultatene før nedstenging har det vært en nedgang i andelen elever som svarer at de ofte krangler med foreldre om skjermbruk og grensesetting. I likhet med skjermbruken har det også vært en økning i andelen som leser bøker i tiden etter at skolene stengte. Nesten halvparten av elevene svarte at de hadde brukt mye mer tid på sosiale medier og vært mer sosiale på nett med venner enn før koronatiden.

Ensomme

Til tross for økt sosial omgang på nett, svarte 33 prosent av jentene og 18 prosent av guttene at de hadde følt seg ensomme etter at skolene stengte, noe som er en økning på 5 prosentpoeng for jenter og 2 prosentpoeng for gutter sammenlignet med undersøkelsen før nedstenging. Samtidig svarte 84 prosent av elevene at de har noen de kan prate med hvis de føler seg triste.

Elevene fikk både spørsmål om koronapandemien har påvirket livet deres i negativ retning og om koronaepidemien har påvirket livet deres i positiv retning. På begge spørsmål var det mest utbredte svaret «ja, litt». Det svarte 41 prosent på spørsmålet om negativ retning og 43 prosent på spørsmål om positiv retning. Likevel oppgir ungdommene totalt sett en lavere gjennomsnittssum på hvor godt livet deres under koronatiden er. Elevene ble bedt om å vurdere hvordan livet deres er for øyeblikket, på en skala fra 0-10, hvor 10 betydde best mulig liv. Gjennomsnittet i denne undersøkelsen var på 6,67. I Ungdata-undersøkelsen i mars var gjennomsnittet 7,4 på samme skala.

Ikke entydig utvikling

Resultatene tyder på at ungdommer ser både positive og negative sider ved tiden da skolene var stengte. Mange oppgir at de har sovet litt mer og vært mindre stresset samtidig som de har de brukt mye tid på skjerm og vært mer ensomme. Det er få som har vært redde for selv å bli syke, men langt flere har vært redde for å smitte andre eller at familie og venner skal bli syke. Vi finner ingen store endringer i deres egen vurdering av livskvaliteten, men omtrent halvparten svarer at de har lært mindre i perioden skole var stengte. Det kan være forklaring på at hele 72 prosent oppga at de ble glade da de fikk vite at skolene skulle åpne igjen.

LES MER:

KFUK-KFUM satser på E-sport – lyser ut gamingjobb

Langt igjen til «normalen» for utsatte barn

Ungdomsorganisasjoner jubler for forslag om stemmerett for 16-åringer