Lasse Gran

Tidligere leknemndmedlem i UNE, prest og vitne i konverteringssaker

Nemndleder Johan Berg har noen «egne bemerkninger» om UNEs behandling i konvertittsaker på trykk i Vårt Land 13. juli. Innlegget er et svar til biskop emeritus Tor B. Jørgensens kronikk tidligere i uka. Tilsvaret er opplysende om UNEs praksis, men knapt noe svar på Jørgensens anliggende. Dessuten er det en del grove forenklinger.

Personlig kjennskap

Det betones at UNE «har fordelen av å sitte med hele konvertittens saksmappe», mens prester og menigheter bare er «prisgitt de forklaringer klageren velger å gi dem». Dette er rett og slett ikke sant.

Vitner har samme mulighet til å se alle tidligere intervjuer, vurderinger og saksbehandling. Antakelig har de ofte hatt bedre tid enn nemndmedlemmer, som bare har noen timers forberedelser. Når det gjelder landinformasjon, har vitner anledning til å gå grundig inn i sakene fordi de kan finne mye mer på nettet enn den korte og ofte summariske informasjon man får gjennom Landinfo.

Videre hevder Berg at vi ofte «kjenner klageren personlig» gjennom samvær i menigheten. Det er ganske utrolig at det skal diskvalifisere, når det gjelder å vurdere ektheten av en tro og en trospraksis.

UNEs ofte gjentatte påstand om at det er enkelt å utøve en praksis som en tror vil gagne saken, blir altfor lettvint. Ekthet vurderes nok bedre i erfart menighetsliv enn ved et skrivebord i et sekretariat.

• LES OGSÅ: Ankesaken til den afghanske familien: Teologer føler seg tilsidesatt som sakkyndige

Dogmatisk

Det er ikke slik at konvertitter skal «utsettes for noen eksamen», skriver Berg. Det er mulig at en god saksbehandler forsøker å unngå det, men det er min erfaring at det ofte er nettopp det det blir. Ofte er disse intervjuene altfor dogmatiske og skjematiske, og den konsekvensanalysen som forventes av en konvertitt, er også i stor grad en konstruksjon.

Omvendelse foregår ikke slik. Det er menneskers opplevelse av noe nyskapende, befriende og trygt gjennom forkynnelse og bønn som konstituerer tro. Det er også en religionspedagogisk sannhet at tro oftest vekkes og vokser gjennom sosialisering. Alt dette får jo Tor B. Jørgensen klinkende klart fram. At prester bare ønsker at alle skal konvertere, er en lettvinthet Berg burde holde seg for god til. Vi har forsøkt å skape trygghet og tilhørighet i fellesskapene våre også for en rekke bevisste muslimer.

Underlig konklusjon

Så trekker Berg inn en dom fra Borgarting lagmannsrett som skal vise at også domstolene opprettholder vurderingene i UNE. Da hører det med å minne om at domstolene advares mot å overprøve UNEs erfaring og kompetanse. Dessuten er det en enkel sak å vise til andre dommer og til glitrende innlegg fra domsmenn som deler vår oppfatning.

Den siste påstanden om at vi ønsker «særordning for våre egne» er en underlig konklusjon. Det er selvsagt like viktig for kirka å verne asylsøkere fra forfølgelse av homofili i Polen og Russland. Det er godt mulig at ordningen må endres på flere områder. Det vet Berg mer om.

Men det aller viktigste til slutt: Flere ganger nå har jeg opplevd at mennesker jeg med sikkerhet vet er oppriktige, blir dømt som strateger. Det har nå ødelagt livet for mange nok.

LES MER:

UNE mener kirkeasylanter er løgnere. I retten følte konvertittene seg hørt

Bollestad om konvertering: – Tru er meir enn fire kryss i eit skjema

Prester skal bli hørt i konvertittsaker