Under orgelbrus og kirkeklokkelarm, ble jeg herlig frelst ved moders myke barm. Presten dypt alvorlig sa, mens min fadder svarte ja. Never tre med vann på hode må du ha.
Og i redsel Satan ut av hjertet for. Mens jeg sovnet søtt i armen til min mor. Ritualet gikk sin gang, menigheten gråt og sang, pluss litt glede i en salme trøtt og lang.
Etter femten år jeg stod på samme sted. Med et hjerte fylt av barnedåpens fred. Som en kirkens konfirmant, visste jeg at det var sant, At i dåpen frelse jeg for sjelen fant.
Bestill abonnement her
KJØP
