Ufrivillig forbønn
FUNKOTERAPI: Det er en teologisk kortslutning å tro at livet blir bedre av religiøs helbredelse. Men vi er ikke overbevist om at lovforbud er riktig.
UFRIVILLIG HELBREDELSE: «Mange med funksjonsnedsettelse og sykdom har erfart ufrivillig å bli objekt for kristnes ønske om å helbrede dem», skriver Inger Marie Lid og Anna Rebecca Solevåg.
MIA Studio / Shutterstock / NTB
I et leserinnlegg i vårt land tidligere i høst tok Andreas Haugland Ausland til orde for et lovforbud mot det han kalte funkoterapi. Som aksjonsleder for aksjonen Funkis for frihet krever han at regjeringen forbyr aktive handlinger som har som mål å omvende en person og helbrede vedkommende fra å være funksjonshemmet.
I innlegget peker Ausland på likhetstrekkene som finnes mellom konverteringsterapi og funkoterapi. Begge praksisene har som teologisk utgangspunkt at personen vil få et bedre liv dersom hen ikke var henholdsvis homofil eller funksjonshindret, og begge praksisene kan potensielt være svært skadelige.
Som teologer innen feltet funksjonshemmingteologi ønsker vi disse perspektivene velkommen. Dette er en viktig samtale å ha i det offentlige rom, men vi er ikke selv overbevist om at lovforbud er riktig.
