Trusler som demokratiets språk
SPRÅK: Mye tyder på at debattklimaet blir stadig tøffere også i Norge. At dette virker inn på rekrutteringen til folkevalgte verv, er det neppe tvil om.
VALG: Dagfinn Høybråten mener det røffe debattklimaet i politikken er med på å begrense rekrutteringen til folkevalgte verv. På bildet: Stemmeseddeler og valgurne i stemmelokalet på Uranienborg skole i Oslo.
Gorm Kallestad
Noe av det mest skremmende og alvorlige med de daglige utfall fra den andre siden av Atlanteren er den konsekvente bruk av trusler mot politiske motstandere så vel som allierte, mot byråkrater og kontrollører. Her er det heller ikke bare tale om ord. Det settes handling bak ordene. Millioner mister nødhjelp de er avhengige av for å overleve, statsansatte mister jobben og veletablerte allianser utfordres.
Politisk motstand møtes med beskjed om at det vil ha konsekvenser for mulighet til gjenvalg. Nyordet så langt i 2025 er «trussel-diplomati». Truslene som fremsettes og handlingene som følger, får et veletablert konstitusjonelt demokrati som historisk har dannet forbilde for demokratier verden over, til å knake i sammenføyningene.
Urovekkende utvikling
