Trumps politisk-religiøse profil
USA: Trumps innsettelse hadde i pakt med tradisjonen en religiøs dimensjon med gudstjeneste og bønner – for presidenten, hans familie, medarbeidere og hans kommende tjeneste. Men særlig viktig var Trumps egen religiøse identifikasjon og hans oppfatning av USA som stat og nasjon.
KIRKE: – Hos Trump ser vi et puritansk tenkesett både i hans selvoppfatning og politiske profil. Han skal lede en nasjon, som er utvalgt til å være «under Gud», frem til lykke, rikdom og en mektig posisjon i verden, skriver Bernt Oftestad. I forgrunnen vises den episkopale biskopen Mariann Budde.
Evan Vucci
I to kronikker har professor Trond Skard Dokka forsøkt å tegne den politisk-religiøse profilen til president Trump (VL 31.01 og 15.02). Trumps religiøsitet er betinget av den amerikanske «Civil religion», den er uten Jesus, og postkonfesjonell. Det er poengene i Skard Dokkas analyse. Jeg har valgt en annen innfallsvinkel.
Puritansk kristendom
Alexis de Tocqueville (1805-1859) var den første som analyserte det amerikanske demokratiet. Han mente at lokaldemokratiet i småbyene i New England var avgjørende for Amerikas levende demokrati. I småbyene bodde for det meste puritanere, som var flyktet fra England på grunn av religiøs undertrykkelse. De hadde røtter i en radikalprotestantisk bevegelse fra reformasjonstiden. De var inspirert av Calvins lære og fant tilhold også i England. For å unngå forfølgelse fra kongemakten og Den engelske kirken krysset de storhavet og fant tilflukt i New England.
Bestill abonnement her
KJØP
