Trange rom

Det hender jeg møter mennesker som helt kategorisk fastslår at Gud ikke finnes. Det må de bare få lov til å mene, selv om det grenser til det komiske å fastslå det som en sannhet. I min virkelighet finnes Gud – og jeg lever fint med at vi har ulike virkelighetsoppfatninger.

31 norske kirkesamfunn og kristne organisasjoner fastslår som en sannhet at det kun finnes to biologiske kjønn. Det er vanskelig å forstå dette på noen annen måte enn at de mener at transpersoner ikke finnes. De fastslår også at den bibelske rammen for seksuelt samliv er ekteskap mellom én mann og én kvinne. I beste fall er dette dårlig bibeltolkning, i verste fall er det noe mye verre.

Jeg er kristen, prest i Den norske kirke og mor til en transperson. Etter å ha lest artikkelen i Vårt Land 16. oktober kjente jeg på en stolthet, og takknemlighet, over å tilhøre et kirkesamfunn som ikke engang ble invitert til å undertegne erklæringen. Det kunne bli oppfattet som en provokasjon, ifølge Øivind Benestad. Kanskje han har rett i det. Den norske kirke har nemlig en visjon om mer himmel på jord. Og hvordan denne erklæringen skulle kunne bidra til mer himmel på jord, stiller jeg meg undrende til.