Totalitarisme på avveier
Totalitarisme brukes stadig oftere som et nedsettende ord i norsk debatt. Det er direkte feil. Vi skylder ofrene for totalitære regimer ikke å relativisere historien.
For en historiker er det neppe noe som evner å terge så mye som gjentagende feilbruk av elementære begreper. Da våkner voksenopplæreren i enkelte av oss.
Mange tror at totalitarisme betyr at myndighetene har total kontroll med borgerne. Det er ikke galt, men allikevel noe ufullstendig tenkt. Totalitarisme brukes videre som et synonym forautoritær. Det er en alarmistisk begrepsbruk som fører til at ordet tappes for mening, både semantisk og faktisk historisk. Et raskt googlesøk frembringer mange merkelige treff som beviser at det har gått inflasjon i begrepet, som åpenbart benyttes for å understreke det man oppfatter som overstyring, illiberalitet og intoleranse. Jeg har gjort et lite utvalg av slike språklige "inkurier".
Første synder ut er Unge Venstres leder Sveinung Rotevatn, som reagerte på Per Sandbergs utspill om å fjerne statsstøtten til frivillige organisasjoner med politiske meninger (Vårt Land 23.1.13).”Det viktige med ideelle organisasjoner er jo nettopp at de utfordrer regjeringen og det politiske miljøet. Man gir dem ikke penger for at de skal være et underbruk til staten”, sa den godeste Rotevatn. Lederen for Unge Venstre mente deretter at Sandberg viser ”totalitære reflekser”.
Bestill abonnement her
KJØP