To rom i Den norske kirke

Den norske kirke vil snart få ny ordning for ekteskapsinngåelse, men er selv mitt i en skilsmisse, riktignok uten å ville innrømme det. Slik sett ligner kirken på en romantisk ektemann som lever på gamle minner og insisterer på at «vi har det da godt sammen, tenk på alt vi deler, tenk på barna». Dette repeteres uten vilje til å ta innover seg at familien er i full oppløsning.

Skal vi bli værende i bildet må vi snakke om barna. De kan deles i to kategorier. De «eldste» som er opplært på tradisjonelt vis, er frustrerte. Og hvis de ikke allerede har flyttet hjemmefra, vurderer de å gjøre det. De «yngste» som er åpne for ny liturgi og lære, blir værende, og er kanskje endatil begeistret for endelig å få huset for seg selv.

Den gleden kan likevel bli kortvarig, for det som venter rundt neste sving vil bli en hard kamp om ressurser. Uten en bred oppslutning i befolkningen kan ikke Dnk regne med å beholde sine privilegier verken økonomisk eller som begunstiget kulturaktør. Dnk kan levere vakre seremonier ved store anledninger, men det er den ikke lenger alene om.