Hva forener det katolske og lutherske?
ØKUMENIKK: Arbeidet for en synlig kristen enhet og gjensidig forståelse kirkesamfunnene imellom langt er fra i mål.
FORENES: «Jeg ser heller ikke en enkel vei videre. Forskjellene er høyst reelle», skriver innsenderen. Avbildet er Martin Luther malt av Lukas Cranach den eldre i 1529.
Wikimedia Commons
Forholdet mellom Den norske kirke og Den romersk-katolske har fått ny aktualitet. Pave Frans er død, Robert Francis Prevost er valgt som ny pave og har tatt navnet Leo XIV. Dette har naturlig nok fått stor oppmerksomhet. Paven er og blir en viktig kristen leder hvordan man enn snur på det, globalt sett den viktigste. Dette utfordrer også oss som ikke tilhører Den romersk-katolske kirke. På flere måter aktualiseres med dette både vår felles historie bakover i tid og vår egen tids dialoger.
I reformasjonstiden var forholdet uforsonlig. Martin Luther ble satt i bann og skulle brennes på bålet. Han svarte med at pavedømmet var innstiftet av djevelen selv. Som katolikk i det lutherske Danmark-Norge hadde man heller ikke livets rett. Frem til Det andre vatikankonsil (1962-1965) har forholdet vært dominert av skarpe konfesjonelle konfrontasjoner og gjensidige fordømmelser. Jesuitterordenen var forbudt i Norge helt frem til 1956.
Veien mot en kristen enhet
Bestill abonnement her
KJØP
