Tilskudd etter medlemstall ?
Så lenge Staten fortsetter sin rolle som skatteinnkrever for det som fortsatt betegnes som Den Norske Kirke, kan det ikke være så viktig med antallet medlemmer eller hvor sterkt deres forhold er til denne utgaven av den kristne kirke.
Dagens leder i Vårt Land argumenterer for å sikre et økonomisk grunnlag for det tidligere statens religionsvesen, slik at det fortsatt er et reellt grunnlag for å kalle det en folkekirke. Dersom økonomien er sikret uavhengig av medlemstall og reell oppslutning, bør selv andre konfesjoner innen den kristne kirke akseptere at den folkekirkelige lutherdommen blir priviligert, og at de øvrige, som kalles frikirkeligheten i motsetning til statskirkeligheten, blir diskriminert mot - som mindre viktige. Slik leser jeg Vårt Lands leder.
Det er selvsagt mulig å misforstå en slik leder. Det kjempes på flere fronter for å sikre Den norske kirkes økonomi og innflytelse innen norsk kristenliv og samfunnsliv, til tross for en dramatisk synkende oppslutning. Det kan hende at lederen har en utfordring både til politiske miljøer og til den del av norsk kristenliv, som er utenfor folkekirken. Det er folkekirken som er hovedsak for lederen, eller nærmere bestemt institusjonen, ikke primært det folket, som utgjør dens medlemsmasse.
Dersom Staten avslutter sin rolle som skatteinnkrever på vegne av den norske folkekirke, og overlater dette ansvaret direkte til medlemsmassen, har vi kommet fram til en reell demokratisering, Det å være medlem, er frivillig, og det medfører et ansvar. Den situasjonen samsvarer med det ansvar medlemmer i frikirkene tar på seg.
Bestill abonnement her
KJØP