Taushetens hellige segl
QUSLING: I Dagsnytt 18 den 21. august forsvarte Håkon Høydal, i samtale med fengselsprest Eirik Rice Mills, seg med at «plikten overfor historien» trumfet taushetsplikten. Som om dette var et reelt dilemma.
KRIGSHISTORIE: – Jeg synes denne historien er trist. Uansett om Poppes film måtte være god filmatisk, jeg har ikke sett den, eller om Høydals egen ferske bok om farfarens samtaler med Quisling skulle være godt skrevet, skriver historiker Jardar Seim.
Erlend Berge
De tre ordene «taushetens hellige segl» er blitt aktualisert av Erik Poppes Quisling-film, som er basert på presten Peder Olsens notater fra hans fortrolige samtaler med den dødsdømte Quisling i fengselet i 1945. Og hvem er det som har formulert den kirkerettslige og pastorale taushetsplikten med en så poetisk og religiøs metafor? Jo, den samme Peder Olsen. Han ble tidlig kjent for sin innsikt i sjelesorg, og høsten 1940 utkom en bok av ham med tittelen Fra sjelesorgens verden.
Det var nok noe av bakgrunnen for at biskop Berggrav bad Olsen om å være Quislings sjelesørger etter dødsdommen. I boka fra 1940 skrev Peder Olsen: «Det skulle være unødvendig å minne om at det over ethvert skriftemål hviler taushetens hellige segl som aldri må brytes.» Selv om sitatet er knyttet til en omtale av skriftemål, er det uten tvil dekkende for de samtalene Olsen hadde med Quisling. I boka Fornyelse fra 1971 utdypet Peder Olsen hva taushetsplikten innebærer: «Presten er etter sitt ordinasjonsløfte bundet til absolutt taushetsplikt. Dersom han bryter den kan han avsettes fra sitt embete. Taushetsplikten gjør at en kan snakke åpent ut om alt som ligger en på hjertet. Den gir trygghet og tillit.»
Det hellige taushetsløftet
Bestill abonnement her
KJØP
