Tankens glans
FILOSOFI: Jeg er urolig for hva det signaliserer og skaper i ungdommer som er midt i sine studier, eller som snart skal begynne å studere, hvis vi roper «ulv, ulv» om alt som kan smake av for eksempel «kritisk teori». En står i fare for å gå glipp av mye rikdom.
TANKER: – På samme måte som vi kan lese bøker og se filmer som ikke nødvendigvis stemmer med alt vi måtte tenke og mene, men der vi tolker dette i lys av et kristent verdensbilde, kan vi møte filosofihistorien med et åpent og refleksivt sinns skriver innsenderen.
Synne Folstad Moen
Dette er ikke først og fremst et innspill til den pågående diskusjonen mellom Anfindsen og Fisher-Høyrems om begrepet postmodernisme, men en kommentar til det jeg opplever som skremselspropaganda i kristne kretser når det gjelder å la seg influere av «farlig tankegods» fra vitenskapsfilosofien, gjerne samlet under paraplyer som kritisk teori, postkolonial teori, feministisk teori, kritisk raseteori eller postmodernisme.
Dette er store sekkekategorier, og spennvidden er stor mellom ulike tenkere og «hvor langt de tar det». Hvis en skjærer alle filosofer som kan assosieres med disse retningene over én kam, vil man gå glipp av mange skatter, og viktige perspektiver for vår tid. Filosofien kjennetegnes jo av et nettverk av forbindelser, der filosofer trekker veksler på hverandre, diskuterer med tidligere teorier, bygger på og videreutvikler. Hvis man begynner å «sile ut» dem det er «farlige» å høre på fordi de kan assosieres med noen av de nevnte filosofiske strømningene, er det svært mange som må ut.
Å antyde at det er farlig at filosofer som kan assosieres med kritisk teori fortsatt har innflytelse i akademia, som om disse ikke har kommet med noen viktige innsikter til vår felles filosofiske arv, blir for enkelt. Hvis hensikten er å sette opp grenser for hva man kan la seg influere av eller ikke, er det dessuten andre filosofiske og ideologiske strømninger i vår tid som jeg undrer meg på at man ikke advarer mot.
