Takk til en far med helet hjerte
UTVIKLINGSHEMMING: Det er vår felles oppgave å kaste lys over de av oss som holdes utenfor – og å kaste litt glans over fedre som lapper sammen hjertet sitt.
EN PLASS I FELLESSKAPET: – Min bønn for 2024 er at vi skaper rom for de «uriktige» barna, skriver Linn Løvlie Slette ved Stiftelsen SOR.
Foto: Denis Kuvaev
Prosten var en skikkelse i bygda vår. Med hatt og fotsid frakk av pels beveget han seg fra kirke til kirke og forkynte Guds ord. Han begynte å bli gammel, men holdt likevel fast på prestegjerningen sin. Helt til vi skulle konfirmeres.
Vi var en mangfoldig gjeng som halventusiastisk møtte opp til første konfirmantundervisning. Det skulle dog vise seg at undervisningen bød på en liten utfordring for den eldre herremannen i fotsid frakk. Even, den ene konfirmanten, var ikke Guds fullkomne barn i prostens øyne. Even kunne ikke stå for Guds alter som konfirmant, noe prosten fortalte foreldrene hans i en alvorstynget stund.
Even, den livsglade gutten med alvorlig grad av utviklingshemming og store kommunikasjonsvansker, var heller ikke det «riktige» barnet, som Thomas Friis-Michelsen skriver om i Vårt Land den 14.12. Han er far til Isabel som har Downs syndrom, og skriver tankevekkende om alt han har lært av en datter som ikke er «riktig». Han beskriver seg selv som en far med et helet hjerte.
