Verdidebatt

Lyset fra et barn som ikke er «riktig»

DOWNS: Jeg ønsket ikke mitt eget barn velkommen, hvis det hadde Downs syndrom. I så tilfelle skulle det fjernes. Men livet hadde en lekse å lære en uvitende lektor.

Datteren min, Isabel, «gjemte seg» bak en tvillingbror, slik at det var vanskelig å se at hun hadde Downs syndrom på ultralyd. Dermed «snek» den lille jenta seg inn i livet, mot sin egen fars ønske.

En himmelsk budbringer

Så var den lille jenta på 1,3 kilo født og startet sitt liv i en kuvøse av plast. Hun hadde kjempet seg ut av mors mage to måneder for tidlig, og ville utvilsomt dødd av mangel på næring, hvis hun ikke hadde laget en del «bråk» der inne.

Hun hadde et stort hull i hjertet og måtte ha åpen hjerteoperasjon da hun var seks måneder gammel. Den lille kroppen veide knappe tre kilo. Men hun ville leve og ga ikke opp. Hun visste hun hadde noe å lære sin far som også hadde et stort hull i hjertet.

Thomas Friis-Michelsen er lektor, sivilingeniør og pappa til tvillinger, der den ene har Downs syndrom

Budskapet

Hun kom «fra himmelen» med et viktig budskap. Akkurat som en engel. Budskapet var ikke bare til sin far, men til oss alle. Jeg har aldri opplevd en kjærlighet, fullstendig uten krav. Før nå.

Hun viser meg at det er ingenting jeg trenger å være, eller gjøre, for å fortjene hennes kjærlighet. «Jeg er glad i deg, pappa.» Alltid samme budskap fra jenta som ikke har språk. Helt til hjertet er åpnet.

Jeg er forsvarsløs og beseiret. Kjærligheten er sterkere enn alt og setter meg fri. Hun har med seg den største gaven av alle.

Som lærer har jeg erfart at vi ønsker «det riktige barnet», akkurat som jeg gjorde som far

Gjennom Rødehavet

Isabel har gitt himmelen en stemme. Det er hennes kjærlighet jeg forsøker å vise deg. Den som er uten krav og betingelser. Isabel er en bedre lærer enn jeg noen gang har vært. Det er hun som viser vei «gjennom Rødehavet.»

Som lærer har jeg erfart at vi ønsker «det riktige barnet», akkurat som jeg gjorde som far. Det ser ut til at vi som samfunn lider av det samme hullet i hjertet som jeg hadde. Vi trenger ikke lenger å lete etter «de riktige barna», fordi vi har fått de riktige barna. Alle sammen.

Gud er fullkommen

Navnet Isabel betyr, «Gud er fullkommen.» Livet er fullkomment akkurat som det er. Barna våre lager mer «bråk» i skolene, på samme måte som Isabel gjorde inne i mors mage. De lider av mangel på næring.

Vår kjærlighet kommer med mange betingelser. Den er like ufri som våre barn viser oss. Det handler ikke om hva vi gjør i skolen. Det handler om en kjærlighet uten krav.

Så enkelt er det. Det er engelens budskap. Alt ble åpenbart i lyset fra et barn. Et fullkomment barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt