Sperregrensen - opp eller ned?
Norge har siden 1989 hatt en ordning med en sperregrense ved stortingsvalg. Hensikten med sperregrensen er at den skal hindre såkalt «små» partier i å få for stor innflytelse.
Her til lands fungerer ordningen slik at et parti som får en oppslutning som er under sperregrensen kommer ikke i betraktning ved fordelingen av de såkalte utjevningsmandatene i Stortinget, men kan få distriktsmandater likevel.
De som tror at en oppslutning under sperregrensen fører til at et parti automatisk ryker fullstendig ut av Stortinget har derfor misforstått hvordan ordningen fungerer.
Tilfeldige utslag
Grensen på fire prosent kan gi nokså urimelige og tilfeldige utslag. Ved valget i 2009 fikk partiet Venstre en oppslutning på 3,9 prosent. Dette ga to distriktsmandater, men ingen utjevningsmandater. Ved valget i 2013 fikk SV 4,0 prosents oppslutning, noe som i alt ga sju representanter – fem av disse er utjevningsmandater.
Bestill abonnement her
KJØP
