Sorgens fargespill
SORG: Det er gjerne vanskelig å vite hva man skal si til en kollega som har mistet barnet sitt, eller til naboen som nylig mistet mannen sin i selvmord. Det enkle er ofte bra nok.
SORG: Som lege møter jeg noen ganger mennesker som ikke klarer å komme seg videre med sorgen sin. De blir igjen i det tunge og håpløse, og klarer ikke mobilisere eller å la livet gå videre, skriver Kari Løvendahl Mogstad.
Sara Johannessen Meek
Sorg er prisen vi betaler for å elske noen. Disse ordene treffer godt, når hode og kropp er fylt av sorg og savn. Noe som ofte kjennes ekstra sterkt når høytider og merkedager nærmer seg. Men det er en naturlig del av livet, og ingen av oss slipper unna sorgen, i sine mange former og sjatteringer, selv om vi ofte prøver.
Fysisk følelse
Ingen ønsker å oppleve sorg og tap, å miste noen man er glad i. Bare tanken på det kan gjøre vondt, og vi skyver det gjerne fra oss. Det er heller ikke noe vi snakker så mye om, før vi må. Og også da kan det være både vanskelig og krevende å snakke med hverandre om hvordan sorgen kjennes ut, og hva den gjør med oss. Sorg kommer i mange former og farger. Vi tenker oftest på tapet av en nær person, og den altoppslukende følelsen av smerte og savn som kjennes i hele kroppen. Når det er et menneske som har stått oss veldig nær, kjennes sorgen rent fysisk, helt inn til hjerterøttene. Og man blir også psykisk slått ut, med en følelse av mental trøtthet. Men sorgen har ulik kraft og virkning på oss alle, og det er individuelt hvordan vi reagerer, og hva vi reagerer på. Noen kan kjenne på en lignende sorg av å miste hunden sin, å gå gjennom et samlivsbrudd, eller å oppleve en annen skjellsettende hendelse i livet sitt. Og ingen av oss kan sette oss til dommer over hvordan andre takler slike hendelser, eller hva som har satt dype spor i dem.
Bestill abonnement her
KJØP