Sorg er komplisert. Den kan komme snikende eller plutselig hogge til og ta et jafs av ditt innerste. Den kan være usynlig, skamfull og uutholdelig. Dette var livet mitt: Jeg var gift, eide bil og leilighet. Plutselig måtte jeg flytte inn i et kollektiv, til en enkeltseng og jeg lagde middag til én person. Det var ingen som ventet på meg hjemme lenger. Dette utløste et skred inni meg, og jeg ble fylt av et mørke.
Aldri før hadde jeg opplevd sorg. Men da den rammet meg, bestemte jeg meg for å møte den skikkelig. For det finnes nemlig bare én måte å komme seg gjennom sorg på; og det er å sørge, på sin måte.
