SMERTEFULLT Å MISTE PRIVILEGIER

Jeg har stor forståelse at det kan være smertefullt for mange kristne å se at bevissthet om mangfoldet i den norske befolkningen medfører at ikke kristne symboler blir enerådende på felles, offentlige arenaer. Det koster å miste privilegier.

Publisert Sist oppdatert

Desto mer gledelig er det at kloke folk i ledelsen i Den norske kirke (Dnk) innser at de må se privilegier forsvinne mot større frihet og selvstendighet i retur - når bindingene til stat og kommuner er i ferd med å løses opp. Livssynsmangfoldet i Norge vil kunne glede seg til en mer offentlig likebehandling når den norske staten innser at den må ta likeverd på alvor. Offentlige myndigheter bør være for alle, mens Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund bør primært være for sine medlemmer.

Når Human-Etisk Forbund (HEF) i avisa "Tidens krav" - i forbindelse debatt om et lite kors på en port til en gravplass, blir kalt en sekt som både skal være rasende og militante, kan jeg bidra til å senke blodtrykket hos enkelte. Vi har verken profeter eller hellige skrifter å forholde oss til. Vi anser tvil som en dyd, og har friske meningsutvekslinger oss i mellom og er uenig om det meste. Slikt minner lite om en sekt. Uenighet til tross, vi står derimot fast på menneskerettighetene der religionsfrihet for den enkelte, troner høyt.

Likebehandling er en rød tråd i menneskerettighetene. Staters behandling av mangfold, kan ikke være styrt utelukkende av hensyn til et flertall, men til individers rettigheter og plikter. Det skal ikke minst kristne være glade for. Det kan se ut som om de troende om ikke lenge vil være i mindretall i vår nasjon, jfr. undersøkelser om nordmenns gudstro. Det blir nok være viktigere å holde fast ved og vokte enkeltindividers trosfrihet enn å tviholde på gamle flertallsprivilegier framover.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP