Skilsmisse og økonomi - og "ymist anna"

Jeg kom i tanker om dette, da jeg leste nyhetsoppslagene de siste dagene om hva skilsmisser koster samfunnet. At fellesskapet pådrar seg betydelige kostnader i forbindelse med skilsmisser er hevet over tvil - uansett hvordan en setter opp regnskapet. Men det hører også med i totalbildet at det enkelte par som bestemmer seg for å avslutte samlivet, i de aller fleste tilfeller også forrringer sin privatøkonomi i sterk grad - noen så mye at de ender opp som gjeldsslaver.

Jeg husker spesielt et ungt par som på 1980 tallet oppsøkte meg for å få hjelp til å danne seg et bilde av hvordan økonomien ville bli når de flyttet fra hverandre. De hadde forholdsvis lav inntekt, et stort boliglån i forhold til totalinntekten og utgifter til barnehage etc. i tillegg til vanlige leveomkostninger, - og de hadde ikke oppsparte midler av betydning. En kan lett tenke seg hvilket økonomisk villniss denne unge familien var i ferd med å vikle seg inn i.

Jeg husker at jeg sa noe i den forbindelse som strengt ikke hørte med til jobben min - men som bare falt ut av meg. "Dere har rett og slett ikke råd til å gå fra hverandre" - hørte jeg meg selv si. Men det virket som om disse ordene sank ned i dem. De så litt forvirret på hverandre - og så sa hun: "Kanskje vi heller skulle forsøke å leve sammen en stund til.."